Grevlingen som poet
( Cappelen Damm 49 s. kr. 249 )
Vi har en grevling i taket , sang Knudsen og Ludviksen .
Vi har en grevling i familien , sier poeten Håkon Øvreås .
Dikterjeget i Øvreås`andre samling identifiser seg ikke så rent lite med denne lett unnselige skapningen som tusler rundt alene i nattemørket , men gjør lite av seg i dagslys .
Dessuten hører han til en familie som « har grevlingblod i årene » .
Lett surrealistisk skildres en far som forsøker å jage en grevling vekk fra bolighuset og garasjen , bare for å bli stående igjen på trappen « med grevlinger i blikket » .
Historien dukker til stadighet opp i andre dikt , den blir noe av en hovedreferanse , et tilbakevendende , skjebnebestemmende tema .
Hva er det med grevlingen ?
Hvordan er det « grevlingnaturen » har farget jegets selvopplevelse ?
Det vi jager vekk kan være det som kommer tilbake til oss , som noe uavklart , uavsluttet , nølende , utydelig .
Men kanskje vokser vi det av oss .
« Du er grevlingen nå / vet å blande natt og dag .
/ At rette ord høres range .
/ Nå er det din tur til å plage dine barn / / » sier forfatteren i et av de siste diktene .
Øvreås er ikke redd for å skrive enkelt .
Ofte greier han å formidle en klar idé eller tanke gjennom enkle , virkningsfulle bilder .
Men noen ganger blir han litt for konvensjonell .
Andre ganger oppleves originaliteten som noe tvungen .
Det finnes diktlinjer her som minner om ting man har lest andre steder .
Selvsagte og lettvinte formuleringer finnes også .
Man får følelsen at forfatteren ikke helt har tatt ut den eksistensielle eller psykologiske dybden i sitt prosjekt , flere fine enkeltdikt og treffende formuleringer til tross .
ARNE HUGO STØLAN
Håkon Øverås debuterte med diktsamlingen « Avstanden mellom hus » i 2008 .
Der handlet det mye om bakverk , poteter , raggsokker og stekepanner .
