Bokanmeldelse :
Peter Buwalda :
« Bonita Avenue »
Porno , mord og matematikk er ingrediensene i denne debutromanen som er blitt en enorm suksess .
Først , en gåte :
Hva får du om du blander sex , vold og sport med episk realisme og en dysfunksjonell familie over et halvt tusen sider ?
Svar :
En mannlig ( hvit ) forfatter .
Det er nok å nevne to navn :
Jonathan Franzen og John Irving .
De har på hvert sitt vis gjort sitt for sjangeren « Den store familieromanen » .
Nå er det den nederlandske debutanten Peter Buwalda som slår på stortrommen .
Han er hyllet i hjemlandet , med over en kvart million solgte eksemplarer av « Bonita Avenue » .
Om forfatteren :
Sammenligningen med Jonathan Franzen er ikke tilfeldig .
Begge skriver episke verk der familiekonflikter er ment å speile samtiden .
Eller for å si det mer flåsete :
Peter Buwalda er John Irving på speed .
« Bonita Avenue » kretser om en pater familias med nærmest utenomjordiske egenskaper og ambisjoner , ikke helt ulikt Jan Kjærstads Jonas Wergeland .
Siem Sigerius er både mattegeni og judomester , prisvinnende professor og mediekjendis med politiske ambisjoner .
En mann som på mange måter er « larger than life » .
Rundt denne solen av glødende karisma og intelligens , kretser et par mindre , men like usympatiske satellitter .
Hans smellvakre stedatter Joni og hennes ekskjæreste , den psykotiske fotografen Aaron .
Handlingen , som hovedsakelig foregår like før og etter år 2000 , kan svært kort oppsummeres slik :
Siem finner Joni på en pornonettside , familien går til helvete , Siem begår selvmord .
Legg så til et grotesk mord , en katastrofal fyrverkeriulykke basert på virkelige hendelser og fem hundre sider utfyllende detaljer , og du har « Bonita Avenue » i et nøtteskall .
Dette er en roman som vil være internasjonal , som i ett øyeblikk befinner seg i Enschede i Nederland , i det neste i Shanghai eller Los Angeles .
Sceneskiftene og fortellerperspektivene er brå , nåtid og fortid kan opptre i en og samme setning , med lange tilbakeblikk og digresjoner som kjennetegn , kombinert med utstuderte cliffhangere .
Til tross for thrillerelementer , svart humor og et pikant tema som internettporno , opplever jeg spenningen og lesingen som overraskende tung og tidkrevende .
Antagelig skyldes det de mange og lange sidesporene , pratsomheten , rett og slett dævkjøttet .
Buwalda vil mye med denne romanen , for mye , etter min smak .
Altfor ofte sitter jeg igjen med inntrykket av at han er forelsket i sitt eget språk , i sin trang etter å benevne alt ved sitt egentlige navn .
Det er en misforstått form for realisme når de talende detaljene slår hverandre i hjel .
For her bugner det med saftige språklige bilder og klisjeer .
Nå og da treffer han likevel blink , særlig i personkarakteristikkene eller i formuleringer av typen :
« chutneyer i alle barnebæsjens farger » .
Den norske oversettelsen ved Hedda Vormeland virker dessuten overbevisende presis .
I mengden av gode TV-serier om skakkjørte , eksentriske familier , blir kravene til den store episke familieromanen satt på prøve .
Det er nesten synd å si det , men « Bonita Avenue » er en roman som hadde vært bedre på TV .
