Bokanmeldelse :
Deon Meyer :
« Cape town »
Thrillermesteren Deon Meyer er ikke helt den mesteren han pleier å være i denne romanen som har selveste Trond Espen Seim som cover-boy .
Det viser seg nemlig at norske Seim spiller hovedrollen i en tysk TV-miniserie som ble spilt inn i fjor , « Cape town » , som er basert på denne boken .
Serien er foreløpig ikke vist noe sted , og det er uvisst om vi her hjemme får se serien på en norsk kanal .
Sørafrikanske Deon Meyer har vært min thrillerfavoritt de siste årene .
Jeg åpner hver nye Meyer-roman med spent forventning .
Denne gangen ble forventningen til skuffelse .
I hvert fall innledningsvis .
Beretningen starter med et dybdeportrett av hovedpersonen , etterforskeren Mat Joubert - som altså spilles av Trond Espen Seim i TV-serien .
Han er representant for en typisk – hvis ikke stereotyp – krimfigur : den ensomme , rufsete , men tidvis inspirerte politimannen med usunn livsstil og store problemer både med kvinner og sine overordnede .
Det vil si , Mat drar klisjeen enda et par skritt videre , han er en sørgende , grublende enkemann som selv flere år etter konas tragiske bortgang har vanskelig for å ta tak i tilværelsen og fri seg fra depresjoner og selvmordstanker .
Dette blir ikke til særlig hjelp når han får en serie kaldblodige drap i fanget , rene henrettelser med et gjenkjennelig modus operandi , men hvor det ikke finnes noen åpenbar forbindelse mellom ofrene .
Meyers tidligere plots har vært preget av stor geografisk bevegelighet , forrykende energi , en intrige som strammer snoren også rundt leserens hals , mens klokken tikker .
Med denne oppskriften , pluss en slående evne til å beskrive tidsånden i den multietniske smeltedigelen som utgjør det nye Sørafrikanske samfunnet , har gjort ham til cliffhangernes ubestridte mester for millioner av krimelskere .
Det finnes altså nok av Meyer-bøker man heller burde ha laget TV-serie av .
I Cape Town tråkker Mat Joubert og hans kolleger i velkjente krimspor der de jakter på nøkkelen til seriemorderens handlinger .
Et par « dampende hete sexscener » bringer ikke handlingen videre på annen måte enn at Jouberts selvforakt når nye dybder .
Den mest akutte dramatiske spenningen sentrerer seg lenge om hovedpersonens frykt for impotens , og leseren spør seg :
Hva har egentlig skjedd med dette forfatterskapet ?
Svaret viste seg å være enkelt .
Romanen ble første gang utgitt for 20 år siden .
For å seile videre på Meyers suksess mens vi venter på ferskt materiale , og sikkert på grunn av denne tyske TV-serien , har forlaget grepet bakover i bunken og gitt oss en « trøstepremie » , en bok som - for all del – fungerer greit nok som streit krim , men som helt mangler det forrykende ( og her er det forslitte adjektivet full fortjent ! ) thrillergrepet som kjennetegner Meyers senere utgivelser .
La oss bare håpe vi snart får oppleve mer av det !
