Bokanmeldelse :
Stefan Ahnhem « Den niende graven »
Som ren underholdning er Stefan Ahnhems « Den niende graven » glimrende , men boken mangler dybde og en bærende hovedperson .
Når Sveriges justisminister forsvinner uten spor etter en debatt i Riksdagshuset får Fabian Risk beskjed om å etterforske saken .
Det skal snart vise seg at justisministeren ikke er den eneste som har forsvunnet .
Risk må etter hvert samarbeide med den danske politikvinnen Dunja Hougaard , som etterforsker drapet på konen til en kjent tv-personlighet .
Gjennom boken skildres det et plot som blant annet rommer sadistiske voldtektsmenn og ulovlig handel med menneskeorganer , og en makaber Romeo og Julie-historie som skildrer hva kjærligheten kan få mennesk
Stefan Ahnhem har en fortid som manusforfatter for TV-serier som « Wallander , » og skrev også manuset til filmen basert på Karin Fossums roman « Den som frykter ulven » .
Han kan spenning , og akkurat det er det overflod av i « Den niende graven » .
Boken har noen riktig uhyggelige scener , og er på sitt beste en nifs thriller som går det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren .
Et effektivt språk kombinert med korte , handlingsspekkende kapitler gjør at boksidene farer av gårde , og tidvis føles det som om man befinner seg på verdens raskeste berg og dalbane .
Men spenningen går på bekostning av dybden .
Det blir ikke tid til mye refleksjon og dveling ved temaene som presenteres , og leseren må glemme det meste som heter realisme når plottet brettets ut .
Fabian Risk er en flat og uengasjerende hovedperson som forsvinner helt i bokens karaktergalleri .
Det er Dunja som har blitt utstyrt med handlekraft og som fører handlingen i boken fremover .
« Den niende graven » er fast-foodkrim som slukes rett ned med stor glede der og da , men som gir leseren en følelse av at man ønsker seg noe mer å tygge på .
