Bokanmeldelse :
Frode Granhus :
« Kistemakeren »
Frode Granhus når stadig nye lesere med sin krimserie om lensmannen Rino Carlsen , men årets Brageprisnominerte bok er ikke hans beste .
Schibsted forlag ( nå Vigmostad & Bjørke ) har dyrket frem flere spennende og originale krimstemmer , og en av dem er Frode Granhus .
« Kistemakeren » er den fjerde boken i hans krimserie fra Lofoten .
En gutt finner et ødelagt videokamera i fjæra , og videokassetten som sitter i viser en ung pike innesperret i en kiste .
Det er ikke mer enn to år siden en pike på stedet hevdet at hun hadde blitt bortført og holdt fanget i nettopp en kiste , men få trodde på henne .
Rino , bestemmer seg for å ta tak i saken , og han oppdager at det kan være flere ofre .
På samme tid finner to fjellklatrere liket av en tysk lege frosset ned i blodstenkt is .
Vi forstår at de to sakene skal vise seg å ha mørke forbindelseslinjer , og til slutt blir det personlig for Rino .
Leseren serveres også en parallellhandling fra 1950- tallet , om hvordan tuberkulose kunne føre til frykt , misdannelser og sosial utfrysning .
Mørke hemmeligheter fra fortiden og skakk-kjørte sinn er en fellesnevner for bøkene til Granhus , og han er sterkt opptatt av temaer som barndom og oppvekstkår .
Det er til tider noe naturalistisk over fortellingene hans , hvor leserne stifter bekjentskap med karakterer som ofte har fått en tøff start i livet .
En interesse for kriminell psykologi og et ønske om å forstå galskap går igjen , og han er god til å skrive frem mangefasetterte og spennende plot .
Han presenterer ofte leserne for en løsning før han snur alt sammen overraskende på hodet , men denne gangen blir overraskelsen litt for overraskende .
Galskapens motivasjon blir ikke troverdig .
Rino strever også med å komme helt igjennom i boken , og han fremstår noe halvhjertet .
Fått med deg VGs siste bokanmeldelser ?
Sjekk her !
Men selv om plottet i denne boken ikke er Granhus ’ beste , og troverdigheten av og til er fraværende , så er « Kistemakeren » like fullt en spennende og lesverdig bok .
Korte kapitler og et effektivt språk gjør at sidene vendes fort , og en særlig klaustrofobisk scene i en gruvegang bidrar til uhygge .
Lofoten er fortsatt et godt åsted for en krim , hvor naturkreftene også spiller en rolle i handlingen .
Det kan nesten virke som om Bragejuryen har gitt Granhus nominasjonen for hans forfatterskap , og ikke for denne boken .
For « Kistemakeren » er et skritt ned for en forfatter som kan så mye bedre .
