Bokanmeldelse :
Mari Jungstedt & Ruben Eliassen « En mørkere himmel »
Kjæresteparet Ruben Eliassen og Mari Jungstedt har skrevet en nesten komisk dårlig krimbok .
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne .
« En mørkere himmel » har så mange svakheter .
391 sider med klisjéfylte setninger setter spor hos en leser .
La meg starte med forhistorien .
Mari Jungstedt og den norske fantasyforfatteren Ruben Eliassen møter hverandre og blir forelsket .
De flytter til Gran Canaria og bestemmer seg for å skrive en krimserie fra Syden .
I utgangspunktet for så vidt en god idé , som havarerer i hendene til forfatterparet .
Vi møter to helter .
Den svenske journalisten Sara Moberg , som er hardtarbeidende og uredd .
Den norske eks-politimannen Kristian Wede , som er både rufsete og rotete , men selvsagt sjarmerende .
To kvinner blir drept , der drapsscenene er arrangert etter kjente malerier .
Det lokale politiet famler i blinde .
Og det gjør våre helter lenge også .
Dessverre .
For « En mørkere himmel » er ubehjelpelig omstendelig .
Noen ganger er det som å lese et interiørblad .
Andre ganger en reisehåndbok .
Og noen ganger en såkalt dameroman .
Her har forfatterduoen satt på håndbrekket for å dvele mest mulig ved et helt greit plott .
La oss snakke om språket .
Det er , for å bruke et ord Jungstedt og Eliassen kunne ha brukt , bedrøvelig .
Språket er gammelmodig , med ordvalg som « dufter » , « bedrøvelse » og « bemerkelsesverdig » .
Og klinsjene blomstrer på rekke og rad .
En godbit som « Han hørte henne sukke .
Det kom fra et sted dypt inne , som om lettheten hennes var blitt en stor sorg » er ikke et feilskjær , men representativt for kjæresteparets språk .
De lesser også på med billige , dramatiske triks .
Det er mye som skjer « plutselig » :
« Plutselig kjente han hvor sliten han var » , « hun ble grepet av en plutselig uro » og « plutselig ble han avbrutt av en lyd » .
De ulike personene skimter også hele tiden en « bevegelse utenfor vinduet » eller « en skikkelse nede ved porten » .
Og hjertet « hamrer » veldig mye i brystkassene til alle som er med .
Det er også flere logiske brister – som at det er vareopptelling i en gullsmedforretning i Oslo 17. mai og at Kristian lar Sara være en halvtime alene i livsfare i morderens hus .
Det hjelper heller ikke at vi enkelt skjønner hvem som er morderen etter litt over halvveis lesning .
« En mørkere himmel » er dessverre en unødvendig bokutgivelse .
