Bokanmeldelse :
Vanessa Diffenbaugh :
« Vi ba aldri om vinger »
« 100 000 solgt i Norge ! »
Med denne setningen på bokcoveret skal forlaget selge Vanessa Diffenbaughs nye roman .
Sitatet ovenfor gjelder Vanessa Diffenbaughs debutroman « Blomstenes hemmelige språk » som kom på norsk i 2012 .
Den slo ettertrykkelig an .
Med « Vi ba aldri om vinger » vil hun gjenta suksessen .
Formelen hun benytter er ikke vanskelig å få øye på .
Man tar en gjenkjennelig , følelsesladet hverdagskonflikt : en ung alenemor av meksikansk opprinnelse ( Letty ) kjemper for sin og barnas eksistens på samfunnets nest nederste trinn .
Når det virkelig butter imot , tyr hun til alkohol og tilfeldige menn , mens Mama tar seg av husstell og barnepass .
Krisen inntrer når de gamle foreldrene ikke orker livet i halvslummen lenger , drar tilbake til Mexico , og Letty blir konfrontert med sin gedigne kollaps som omsorgsperson .
Noen barnefar finnes ikke i nærheten , men vi aner at eldste sønn ( Alex ) er resultatet av en seriøs ungdomsromanse med en student som senere har gjort karriere .
Når alt ser som mest håpløst ut , dukker likevel gode hjelpere opp og avverger katastrofe , og man aner en begynnende romanse .
Men gjett hvem som plutselig dukker opp i den fasjonable enden av det slitne nabolaget ?
Jo , det er Wes , barnefaren , rik , ugift og barnløs , som ikke aner at han har en sønn boende på den andre siden av motorveien .
Legg til at skoleflinke Alex blir forelsket i en lett handikappet skolevenninne , Yesenia , som er ulovlig innvandrer , og som er truet av immigrasjonsmyndighetene .
Men ta det med ro , det må jo gå bra til slutt , og alle møtes på julaften med en tåre i øyekroken .
Forfatteren berører vesentlige konflikter , og det er ingen ting å si på fortellermuskler og pageturnerdriv .
Men den overfladiske småpratende stilen og mangelen på troverdighet i alle relasjoner ( hvordan skal leseren kunne tro på at en normalt utrustet ung kvinne i dagens USA ikke aner hvordan hun skal varme et ferdigmåltid i mikroovnen ? ) , svikter alvoret i stoffet og torpederer interessen .
I hvert fall hos denne leseren .
