En sørgende far og horebukk
Oversatt av Guro Dimmen .
264 sider .
Kr. 349 , - .
Cappelen Damm .
Forfatteren skriver under kallenavnet Kluun , kanskje like greit når det er nærliggende å tenke både « kludre » og « plundre » om denne teksten .
Boken er en oppfølger til den ganske biografiske Kvinne går til lege - mann går på by´n , som handler om en kreftsyk hustru og hennes systematisk utro ektemann .
Nå er Carmen død , og Stijn doper , knuller og fortrenger seg videre i livet - helt til han innser at den lille datteren er hans ansvar .
Hovedpersonen er halvdød av sorg , dop og sex på Ibiza når tvillingtårnene i New York faller .
Han innser brått at han også er en katastrofe :
Han må avbryte det utsvevende livet , og ta seg av den lille datteren .
Siden han har hatt seg med jobbpartnerens kone og er forvist fra arbeidsplassen , står han jo plutselig med mye ledig tid .
Liksom forfatteren selv bestemmer Stijn seg for en lang reise i Australia , delvis for å oppsøke steder han vet sin kjære døde kone trivdes .
Etter en brutal prosess bryter han med de fleste venner og støttespillere , også kvinnen som trøstet han gjennom konas sykdom og død , og drar .
De beste scenene i boken er skildringer av Stijns oppriktige ømhet for det lille barnet , og den store kjærligheten han legger i å sørge for hennes ve og vel .
Teksten har mye tørr humor , selv om den er en reise i fysisk og psykisk smerte .
Dragningen mot henne som har vært hans ankerfeste og beste trøst øker med avstanden , men er han egentlig i stand til å elske noen ?
Språket er mindre friskt og mer klumsete enn i den forrige boken , selv om man får en klar følelse av blåkopi .
Lydmalende ord , slang og sitater irriterer mer en det krydrer nå .
Når så handlingen også er delvis resirkulert , får man et inntrykk av at teksten er et hastearbeid i kjølvannet av millionsuksessen .
Likevel vil nye lesere kunne glede seg over kontrastene : rørende faderlighet i solnedgang - og utagerende iskald puledokke-puling .
Boken kan med sine burleske sorgskildringer vekke gjenklang hos en enkemann , men bør kanskje ikke leses av en døende hustru / mor .
MAY GRETHE LERUM
