Johansen og oljen
Aschehoug , 415 s. , kr. 429 , -
En personlig beretning om det norske oljeeventyret fra en av de sentrale aktørene .
Om man skal dømme etter omslaget , kan boken « Norges evige rikdom » klassifiseres som dokumentarlitteratur .
Men forfatteren , tidligere Statoildirektør Arve Johnsen , har flettet inn så mange personlige betraktninger , at man må mistenke ham for å ha hatt mest lyst til å skrive en memoarbok eller selvbiografi .
Hovedtyngden av stoffet er riktignok basert på faktaopplysninger om hvordan det gikk til at lille fattige Norge klarte å manøvrere seg slik at petrokronene kom alle til gode .
Det er det jo ikke mange andre oljeland som har klart , for å si det forsiktig .
Mye av dette vil allerede være kjent for dem som har interessert seg for norsk oljehistorie , men Johnsen supplerer med en rekke spennende opplysninger om hva toppene på innsiden i Norges oljeelite tenkte .
Beskrivelsen av Statoils oppstart er fascinerende .
Det som i dag er Nordens største selskap , begynte med én ansatt - forfatteren selv - som sov i sovepose på gulvet i de nye lokalene og serverte lapskaus til det første styremøtet .
Sånn sett er det ikke vanskelig å forstå at han har vanskelig for å se bokens tema uavhengig av seg selv .
Men han må like fullt finne seg i å bli dømt etter hvor bredt han strekker lerretet , og noen fullgod skildring av den norske oljehistorien er dette ikke .
For eksempel er oljearbeiderne helt usynlige .
I Johnsens verden er det bare et lite sjikt av direktører og politikere som fortjener å nevnes .
Illustrerende i så måte er at nordsjødykkernes skjebne heller ikke omtales - noe man skulle tro var umulig i en slik bok i 2008 , som lanseres samtidig med at rettssakene går sin gang .
STEN INGE JØRGENSEN
