Øklands buskvekster
Dikt 101 sider Kr .
229 . - Samlaget
Når Einar Økland tømmer poesikommoden , er det mye rart som faller ut .
Mye spennende , tankevekkende , poengtert og følelsesrikt , slik bare Økland kan formulere det .
Men også tekster det hadde vært like greit å beholde i skuffene .
Noe av det mest fascinerende med Øklands diktekunst er hans unike evne til å forfølge en tilsynelatende triviell strøtanke , en visuell sansning eller en følelse gjennom et tilforlatelig assosiasjonsforløp og fram til en slags konkluderende erkjennelse som med ett slag forvandler både teksten og leseropplevelsen .
Det kan starte med et vaskefat , ei flue i vinduskarmen .
Og det kan ende med en ny ubehagelig innsikt , et kvalifisert tvisyn , en latter som blir sittende i halsen .
Samlingen kretser rundt opplevelsen av forgjengelighet og tiltagende alderdom , av språkets makt og etterpåklokskapens erkjente avmakt .
Tonen er en blanding av mild resignasjon , tragikomikk og fordypet livsvisdom .
Tradisjonelle diktoppsett , prosadikt og aforistiske korttekster veksler kontinuerlig , av og til er det spennende , av og til overlesset , som når mange korttekster uten klar innbyrdes sammenheng er klint inn på samme leseside .
Dette , sammen med flere svake og ubearbeidede tekster , og fire-fem mislykkede Petrarca-sonetter , forsterker inntrykket av klipp-og-lim .
En strammere redigering ville gitt denne samlingen et mye bedre helhetsinntrykk .
