« Litt kjip reprise »
Illustrert av Trond Bredesen 156 sider .
Kr . 229 , - Aschehoug
Bjørn Sortlands produktivitet er imponerende , men årets utgave i serien om kunstmysterier virker litt sliten - og med for mange bakpek til tidligere bøker .
Hovedpersonen David innblandes ( igjen ) som vitne til kunsttyveri , og kaller situasjonen en « litt kjip reprise » .
Dessverre er dette symptomatisk for hele boken .
Logikken svikter også når et gassangrep i Modern Tate Museum i London ikke medfører storalarm og generell terrorpanikk - ikke engang blir hovedoppslag i kveldsnyhetene .
Enkelte av de unge detektivenes påfunn balanserer også bare så vidt på grensen av det en 8-åring vil kunne svelge som kreativt , og ikke totalt idiotisk .
De glemmer bort viktige premisser i trusselbildet , og som regel er det litt for klisjépregede spor og tilfeldigheter som redder fortellingens drama .
Men forfatterens gode språk tilfører isolert sett en slags glød og flyt i deler av eventyret .
Pedagogikk og identifikasjon er omsorgsfullt rørt sammen av elementer fra både klassisk kunst og innsikt i nyere Playstationspill - som før i serien .
Boken fungerer derfor noenlunde , og samspillet med illustrasjonene er godt .
Men den forblir bare så vidt gjennomsnittlig , og bør sende forfatteren dypere inn i tenkeboksen .
MAY GRETHE LERUM
