Ensomheten , tosomheten , tresomheten
163 sider .
Kr . 249 , - Cappelen
Debutanten Hege Åsvang tar utgangspunkt i en stor og smertefull sorg der hovedpersonen Aggi ikke kan tilgi seg selv fordi hun ikke rakk frem til sin mors dødsleie .
Hun bærer på skyld og angst også i ekteskapet , og når en barndomsvenninne dukker opp og tilfører mer retrospektiv uro , er kaoset komplett .
Desperasjonen i den 35 år gamle nybakte moren er skildret rått og besnærende .
Hennes gjallende kåte hulrom ( inklusive hjertet ) skaper en kraftig klang i teksten , men står også som kontrast til ganske så konstruerte og intetsigende « flatpakkede » sekvenser .
Spenningsforholdet mellom to venninner , deres omsorg og deres maktkamp , er interessant , men ikke spesielt nyvinnende skrevet .
Den indre logikken holder heller ikke helt i mål når hovedpersonen begir seg ut i de mest renpornografiske møtestedene på Internett .
( Tittelen henspiller på tegnet for et smil . )
Den unge mannen hun møter er i overkant grovmeislet , selv om han selvsagt ikke er ment å fremstå som noe annet enn en pappfigur - både i Aggis verden og for leseren .
Det er kvinners lengsel og redsel for å bli forlatt , fordømt og forkvaklet dette handler om .
Forfatteren drar dramaet langt mot slutten , men bokens siste del virker likevel noe slapp og forutsigbar .
Slutten er nesten patetisk .
Det er i oppbyggingen til krisen / klimaks , de indre spenningene og anslagene , at Åsvang viser sin styrke .
MAY GRETHE LERUM
