Thorvald Steen :
« Vekten av snøkrystaller »
204 s , kr. 349 , - Oktober
Oppvekst- og familieskildring med interessant tilløp , men uten skikkelig nedslag .
Fjortenåringen har i grunnen bare én drøm her i livet :
Å hoppe skibakken ned .
Men når beina bokstavelig talt svikter under ham , blir alt med ett forandret .
Den snikende muskelsykdommen vil ta fra ham ikke bare skihoppingen , men en viktig del av selvstendigheten og selvbildet hans .
Bedre blir det ikke av at foreldrene tilsynelatende har mer enn nok med seg selv og hverandre .
Det er en avstand mellom dem , gutten føler seg ikke sett .
I hvert fall ikke av moren , som gjennomlever et psykisk sammenbrudd parallelt med sønnens gradvise fysiske lammelse .
Og faren er bokstavelig talt bortvendt fra det meste annet enn sitt eget liv .
Det handler mye om å bli sett av seg selv og andre i denne nye romanen fra Thorvald Steen .
Temaene han berører er allmennmenneskelig interessante , og forfatteren viser en fin observasjonsevne for mange situasjoner , mennesketyper og tidsbilder .
Problemet er at han for det meste forblir på utsiden av dem han observerer .
Steens behov for å skrive ukunstlet og liketil , skaper mer avstand enn identifikasjon hos leseren .
Det enkle blir banalt , de lyriske partiene blir platte .
Og konfrontasjonen mellom far og sønn som det hele veien bygges opp mot , blir mer melodramatisk enn gripende .
Thorvald Steen har gått fra å være en eksperimentelt utfordrende forfatter til en tilsynelatende enkel og folkelig forteller .
Dessverre har han mistet mye av sitt kunstneriske temperament på veien .
Derfor lander denne romanen på kulen .
Men det er lov å håpe på bedre oppdrift neste gang .
