Spennende , men ikke så bra
Debutant Ingrid Berglund har laget en temmelig fiks spenningshistorie i « Det svakeste ledd » .
ngrid Berglund :
« Det svakeste ledd » 311 sider Kr .
299 , - Kagge
I Faren til psykologen Iselin Norman blir drept , han har vært en forsoffen journalist , og politiet viser liten interesse for å oppklare udåden .
Samtidig vet Iselin at han har jobbet med en stor sak , og hun tror det ligger noe mer enn et tilfeldig drap bak farens bortgang .
Via noen pussige hint begynner hun å lete etter svar .
Hun finner tråder langt inni utenriksdepartementet og tunge internasjonale aktører .
Plottet fungerer bra , men det er fortalt i en ganske sløv og flat prosa .
En gang iblant virker det som forfatteren merker det , og ønsker å føre inn litt mer futt i språket , som dessverre resulterer i floskler og beskrivelser av typen :
« det gikk skjelvinger gjennom kroppen » , og « Stemmen var lav og intens , men røpet ikke kaoset inni meg » .
Det er også noen passasjer som virker litt merkelige , som da vår heltinne en aprilkveld drar til Sognsvann og løper tre ganger rundt vannet i sinne etter at hennes forfølgere har tatt livet av en hun nettopp har pratet med .
Da er du ikke mørkredd , kan man si .
Den heller merkelige familiehistorien til Iselin , som nøstes opp underveis , forklarer muligens noe av grunnen til at hennes far kan utsette henne for fiender av ytterst farlig kaliber , men igjen virker det vel drøyt .
« Det svakeste ledd » har blitt en bok der motoren er godt skrudd sammen , mens all staffasjen rundt er mer preget av rusthull og svak finish .
