Å leve med tap
Roman 331 sider Kr . 349 , - Gyldendal
Hvordan leve med tapet av et barn , en mor , en far eller en elsket bestemor ?
Merete Morken Andersen skrev vakkert om et foreldrepar som ble forlatt av sin tenåringsdatter i « Hav av tid » .
I « Mandel » er det igjen brutte familierelasjoner som beskrives med mor som forsvinner .
Årets bok er meget snedig komponert , uttenkt og klok .
Tenkeren blir meget effektivt satt i gang og man føler seg fryktelig flink i møtet med symbolkøen .
Men hjerterøttene rører seg ikke , til tross for at Morken Andersen beskriver noe av det mest hjerteskjærende i livet for et barn , å miste en mor .
Kanskje har det noe å gjøre med en for overtydelig og ordrik tekst , særlig i bokens første del .
Kusinene Agnes og Molly lever tett .
Agnes sitter i rullestol og fôrer scenograf Molly med ideer hun kan bruke i sitt arbeid med Strindberg-dramaet « Et drömspel » .
Begge elsker de sykepleieren Aksel som Molly er nygravid med .
Aksels eks-kone Monika er kreftsyk og deres to barn Eilif og Ine overlates til de to kusinene , mens Aksel tar seg av sin syke eks-kone .
Slik Agnes og Molly samarbeider om Mollys scenografi , samarbeider de om å holde motet oppe hos barna .
Tankevekkende er det at Agnes , tapseksperten , som har gjennomlevd et barns verste mareritt , å bli valgt bort til fordel for en karriere , sier at en mor blir aldri borte .
Vi kan lese hennes handikap som et resultat av morens svik .
Skildringen av hennes liv i hjelpeløshet og ensomhet berører oss nesten ikke .
Det løsner ikke før på slutten .
Synd , for vi vet at forfatteren kan skrive så hjertene skjelver , hun er klok og seriøs og emnet er viktig .
Men å skrive en like flott bok etter « Hav av tid » må antagelig være som å hoppe etter Wirkola .
