Forvirret klisjéorgie
Pantagruel 198 sider 298 , -
Hva Erik Tumyr vil med denne boken , og hvem han henvender seg til , er vanskelig å si .
« Journalistjævler » er dels Tumyrs egen familiehistorie , dels selvforherligende rapport fra det forlaget kaller « en elitesoldat i nyhetsjournalistikken » , dels forvirret mediekritikk .
I Tumyrs endimensjonale krigerunivers er whiskyflasken , bannskapen og kamuflasjeeffektene aldri langt unna .
I fullt alvor skriver han om sitt møte med journalist Alf R. Jacobsen :
« Han kunne drikke , banne og skape nyheter .
En bedre læremester fantes ikke .
Ikke for det - banne kunne jeg . »
Han forteller om penismåling på Tostrupkjelleren og tvilsomme typer som « Meter'n » og « Langbein » , tar oss med på journalistiske « bukkeritt av ville helvete » og lurer på om sjefer som ikke vil ha hans « edelstener » av noen saker , har bomull i hodet .
Klisjeene er konsekvent fremført i et flatt språk som grenser til det pinlige .
Parodien føles faretruende nær .
Tumyrs manglende selvrefleksjon og distanse til det han rapporterer om , er med på å tegne et bilde av « journalistjævler » som et uvanlig folkeferd :
Forfatteren later til å se på seg selv som en slags rettferdighetens håndhever som lar skurkene smake « VG-pisken » , men insinuerer at han gjerne lar seg styre av hevnmotiver , og forteller usjenert om hvordan han bruker sin gode venn Espen Lie til å true et menneske Tumyr selv er i konflikt med .
Han skriver at han får lyst til å begå selvmord når han ikke får « biffen alene » - en stor sak eksklusivt .
At to kolleger blir satt i arresten , synes han er « litt komisk og kult » .
Mediekritikeren Tumyr er vanskelig å få tak på :
Han klager på at kravene til økonomisk avkastning har fått for mye å si i journalistikken .
Samtidig får han ikke skrytt nok av sin nåværende arbeidsgiver , Se og Hør .
Forstå det den som kan .
