Mens vi venter på nye tanker
172 sider , Gyldendal
Avgått oslobisp Gunnar Stålsett ble i løpet av sine åtte bispeår kirkens tydeligste stemme i Norge .
Med sin varme og sitt engasjement fikk han innpass og ble lyttet til i kretser der kirkens menn og kvinner ellers ikke lett når frem .
Denne samlingen på 22 prekener fra hans hånd minner oss på hvorfor .
Med sitt klare , men billedsterke språk , former han budskap som er lette å forstå og som er egnet til å utfordre våre stivnede oppfatninger .
Når boken likevel ikke evner å begeistre like mye som hans « Hva er da et menneske ? » fra 2002 , er det av to grunner :
Fra et menneske med en slik formuleringsevne og en slik litterær kraft , må det være lov å håpe på noe annet enn gjenbruk av ting som er skrevet til andre anledninger .
Så virkningsfulle som disse prekenene er på sitt aller beste , er de likevel ikke nye .
Fire av de 22 tekstene er allerede å finne i andre bøker av Stålsett , og det virker rett og slett litt lettvint .
Hans tale ved kronprinsparets bryllup er nesten blitt en klassiker .
Men er det ikke å prøve å presse ekstra saft ut av en allerede tynet sitron å trykke den en gang til ?
Den andre innvendingen dreier seg om formen .
Prekensamlinger er som litterær form tradisjonsrik og velprøvd .
Slike bøker snakker best til de kirkevante og de som føler seg hjemme i kirkerom og bedehus .
Og de passer best til å bli lest i små porsjoner .
Kjærligheten i tre varianter - til en selv , til gud og til andre mennesker - er en tråd gjennom boken .
Men den komprimerte epistelformen gir mer rom for de slående formuleringer og de tankevekkende sprintløp enn for de virkelig lange linjer som det hadde vært interessant å se Stålsett trekke .
Mens vi venter på den boken jeg håper Gunnar Stålsett bærer på - en fascinerende og medrivende historie om et spesielt liv levd av et spesielt menneske - kan helt sikkert mange mennesker bruke denne nyeste samlingen til oppbyggelse og oppmuntring .
HANS-CHRISTIAN VADSETH
