Antiklimaks fra Loe
220 sider Kr .
285 , - Cappelen
Det blir liksom med tilløpene i Erlend Loes nye roman « Volvo Lastvagnar » .
Der fjorårets « Doppler » var en overbevisende oppvisning i heidundrende skrivekunst og munter misantropi , blir « Volvo Lastvagnar » nærmest som en rekke mer eller mindre ukonsentrerte småhistorier .
Opprøret mot flinkheten , som på mange måter bar « Doppler » , går raskt i oppløsning og erstattes av en frustrerende tomhet .
Så vel hos bokens hovedpersoner som hos leseren .
Vi møter altså igjen den lille samfunnsopprøreren Andreas Doppler , hans sønn Gregus og den unge elgen Bongo , der vi slapp dem for et år siden .
På vei inn i de värmlandske skoger « på jakt etter gode mennesker og tegn på anstendighet » .
Tilsynelatende finner de det de leter etter i de to sterkt aldrende eksentrikerne Maj Britt og von Borring .
Den første en hasjrøykende og misforstått undulatvenn , den andre en fugletittende og utendørssovende godseier .
Men Doppler har neppe valgt seg de mest konstruktive allierte i disse to .
Ganske snart erstattes opprør av apati , og både Gregus og Bongo ser sitt snitt til å stikke av .
Nesten like hurtig blir det klart at Dopplers prosjekt aldri har handlet om noe utover ham selv , og derfor heller ikke har tilstrekkelig motstandskraft mot samfunnets kompakte sosialisering .
Resultatet blir en retrett i kaos , en retrett uten ære .
Et antiklimaks .
På sitt beste kan fremdeles Erlend Loe skrive partier av svært høy humoristisk klasse .
Her finnes scener der språk og handling balanses fint , og den typiske Loe-humoren er gjenkjennelig .
På sitt verste blir han slitsomt selvrefererende og metaironisk .
Det kan se ut som om naivismen har nådd veis ende om bord i « Volvo Lastvagnar » .
SINDRE HOVDENAKK
Erlend Loe :
« Volvo Lastvagnar »
220 sider
Kr .
285 , -
