Mislykket fall
Dikt 70 sider Kr .
229 , -
Hvorfor har poesien til en av 1980- og 90-åras mest markante norske kvinnelige lyrikere forflatet til tomme postulater og dikt uten egentyngde og troverdighet ?
Solum Hanne Aga skriver om liv og død , om porter som vinker og slår , om hunder i gapestokk , om van Gogh som står i åkeren « og gjev oss si strie sjel » , om viljen « til å rope ut / eit anna språk / » .
Et prisverdig poetisk prosjekt .
Men Agas problem er at evnen ikke matcher viljen .
Altfor mange arkaiske elementer lanseres uten belegg i samlingens eget tekstunivers .
Altfor mange dikt lener hodet inntil en slags innforstått leser som ikke finnes .
Og altfor mange dikt slutter før de starter .
Kanskje har Aga kommet i en skjebnesvanger klemme , der ønsket om å gjøre diktet til en klang- og billedskulptur kolliderer med grunnleggende krav om språklig jording og naturlig sansning .
Nå fremstår 90 prosent av diktene som oppkonstruerte og farlig luftige skisser av historier og metahistorier vi ikke innvies i .
Hvorfor ikke åpne portene på alvor og gi enkeltdiktene armslag ?
Det er bare i fire-fem av de ca . 50 tekstene Aga viser sine særegne poetiske kvaliteter .
Her samarbeider rytme , bilde og retning i fine personlige skulpturer .
Hvorfor i all verden har ikke forfatteren og forlaget fremelsket flere av dem ?
