Elendig Da Vinci- « original »
Oversatt av Rune Larsstuvold .
373 sider .
Giga forlag .
I 1983 utga spenningsforfatteren Lewis Perdue denne romanen , der hovedtema er jakten på glemte / skjulte verker av Leonardo da Vinci .
Etter Dan Browns suksess med romanen « Da Vinci-koden » har Perdue saksøkt ham for plagiat .
Begge bøkene har et nyforelsket par som hovedpersoner , prester som fiender , og hemmelige vitenskapsmenn som allierte .
Bøkene er likevel svært ulike .
Der Brown skaper et underholdende tett og spennende nettverk av vitenskap , mytologi , legender og religiøse dogmer , leverer Perdue en pinlig enkel og svært lite engasjerende fortelling .
Her handler det om jakten på et nytt supervåpen , basert på Da Vincis ideer .
Her er ikke snev av Browns hovedplott , ideen om at Jesus aldri døde på korset , men ble stamfar .
Personskildringene her er tørre som papp , selv Dan Browns ganske så klisjéfulle persongalleri fremstår briljant i sammenligning .
Dramaturgien humper og bremser .
En i og for seg brukbar plot-idé faller sammen , rett og slett fordi forfatteren ikke skriver særlig godt .
Nyutgaven har fått innkastet elementer fra terroren mot World Trade Center , innføringen av euro og andre moderniteter .
Dermed svekkes både troverdighet som « original » - og den smule flyt som måtte ha vært i teksten , blir effektivt sabotert .
Spesielt er voldsscener og annet drama inntil det ufrivillig komiske skildret .
Det mistenkes at den norske oversetteren på ingen måte har evnet å tilføre noe positivt .
Språket er klønete , grammatikken stotrende og full av feil .
Oversetteren klarer for eksempel å bruke ordet « som » inntil fire ganger i samme setning .
Resultatet blir en semmer lesestund .
