Rar roman om ørken , olje og kjærlighet
Oversatt fra tysk av Sverre Dahl 256 s. , kr. 329 Gyldendal
Hvem har ikke latt seg besnære av de merkelige kjærlighetsfortellingene i « Tusen og en natt » ?
Vært sjarmert av historiene fra ørkensandens og palmelundenes verden ved Det kaspiske hav ?
Det har mange .
Og mange vil også la seg fengsle av den poetisk-historiske romanen « Ali og Nino » , skrevet av Kurban Said i 1937 og utgitt på nytt nå .
Det gjør den blant annet fordi den forteller om den kulturelle bakgrunnen for det som nå skjer i Irak , Iran og i landene i Kaukasus : krigen mellom europeere / amerikanere og asiater , mellom kristne og muslimer , hvite og fargede .
Dette siste står sentralt i boken til den aserbajdsjanske Kurban Said , som selv sto midt oppe i alle motsetningene , men sterkt hellende til den islamske siden .
Noen fast sammenhengende episk roman er hans bok ikke .
Heller en rekke fortellinger om historie og politikk og familiedynastier i det eksotiske landskapet rundt det store innlandshavet .
De to elskende , Ali og Nino , opplever dramatiske ting rundt seg i oppveksten .
Blant annet vet Ali å fortelle hvorledes oljen plutselig sprutet opp av jorden på bestefarens gård ved et mindre jordskjelv .
Og gjorde familien styrtrik .
Ali er muslim , Nino kristen .
Dette gjør at de to elskende riktignok gifter seg med hverandre , men de får ikke noe samliv , fordi familiene hindrer det .
En bok å anbefale .
Den henleder vår interesse til et hjørne av verden som i høy grad har krav på oppmerksomhet .
