Pinlig pludring
156 sider .
Kr. 299 , - .
Kagge .
Mia Berner er på sine eldre dager blitt noe av en ruvende personlighet i det norske intellektuelle miljøet .
Like mye på grunn av sin ustanselige tilstedeværelse i alle typer sammenhenger , som på grunn av sine meritter som akademiker og skribent .
Nå kommer hun med en samling av i alt 17 historier , hvorav mer enn halvparten er publisert tidligere i andre utgaver .
Boken er blitt imøtesett med en viss pikant forventning , ikke minst fordi leserne nærmest er lovet « et knull i hvert kapittel » .
Forfatteren holder langt på vei dette løftet , og det er også det beste man kan si om boken .
For lest som litteratur holder dette dessverre ikke mål .
Til det er språket for klosset , og historiene for private .
Setningene er abrupte og oppstyltede , med en mengde gammelmodige språklige forsiringer og utvendig « lyriske » formuleringer .
Viljen til å skrive litterært er nok til stede , men evnen svikter fatalt .
Og de lovede knullene er nesten pinlig uerotisk skildret .
Det som da står igjen , er en rekke skisser om menn og levd liv , private minner fra et liv preget av seminarer , reiser , hotellværelser og flyktige eventyr .
Det blir aldri mer enn pludder , historier uten egentlig allmenn interesse .
Kvalitativt ligger disse tekstene på samme nivå som de man kan trekke ut fra enhver refusjonsbunke i et norsk forlag .
Jeg mistenker at Mia Berner har fått utgitt denne boken på grunn av navnet sitt alene .
Det er synd for forfatteren og ille for forlaget .
