Livsfjern og kjedelig
Oversatt av Ingrid Haug 845 s. , kr 398 , - Aschehoug
Denne boken vil gjerne være blant de bøkene som faller inn under kategorien « den store amerikanske roman » .
Utgivelser som både i innhold og mengde er massive og ambisiøse .
Av den typen som forteller detaljert og innsiktsfullt om det moderne amerikanske samfunnet .
« Sang i tid og rom » er kun lang .
Den følger en familie fra før annen verdenskrig og fram til i dag , hovedsakelig sett gjennom Joey .
Hans far var jøde og moren farget .
Dermed blir de plassert litt på siden av omgivelsene , som enten ser dem som for lyse , eller for mørke , alt etter som .
Dette skal åpenbart være en bok som forteller noe om USAs raseproblematikk og konflikter etter krigen , men det blir bare fjernt .
For Joey og hans bror utdanner seg til klassiske musikere og lever i en helt lukket verden , bestående av musikk som er gammel og rimelig langt fra de store omveltningene som skjer rett utenfor stuedøra .
Det er nesten utrolig hvor lite de får med seg , til nød blar de i en to uker gammel avis , og registrer med et halvt øye at sekstitallet eksploderer .
Som leser blir man lamslått av at forfatteren er i stand til å la det tiåret forsvinne forbi uten en eneste fornuftig populærkulturell referanse .
Er man oppslukt av klassiske sangere , finnes det muligens noe av rent faglig interesse her , men for de aller fleste vil bokens eviglange tekniske beskrivelser av klassisk musikk bare være trettende .
