Romanen om Orkla
414 sider Kr. 378 , - Aschehoug
Da Toril Brekke i 1994 skrev kjemperomanen « Granitt » om steinarbeiderne i Halden-området , gjorde hun et mesterskudd .
Det samme gjør hun dessverre ikke med bestillingsverket « Bergskatt » .
Det handler også om steinarbeidere - de som grov ut og drev de store Orkla-gruvene i Meldalen på 17 - 1800-tallet og skapte gruvesamfunnet Løkken .
Som igjen dannet utgangspunktet for storkonsernet Orkla .
Den største svakheten ved boken er at den ikke er noen roman , til tross for noen oppdiktede personer .
Den er også en slags bygdehistorie .
Dermed blir den en hybrid , en blanding av to helt forskjellige arter .
I dette tilfellet har det ført til at forfatteren hopper fra det ene til det andre i et tempo som virker trettende - selv om hun gjør sitt beste for å binde det hele sammen ved å konsentrere seg om en enkelt familie av rødhårede figurer .
Best forteller hun om selve arbeidet i gruvene ; om slitet , de grufulle ulykkene og sykdommene .
Og om kameratskapet , samholdet , avstanden mellom de lutfattige arbeiderne og de velstående kondisjonerte .
Her er hun på hjemmebane .
Hun vet mye både om gruvedrift i gamle dager og om undertrykkelse av arbeidsfolk .
Godt skriver hun også om naturen .
De milevide ( senere snauhugde ) skogene , de ville elvene , fjellene der man i en fjern fortid på mystisk vis kom over en rik åre av skinnende kobber .
Det er menneskeskildringen man butter ved .
Det fortelles mengdevis av episoder om en vrimmel av folk .
Men man blir liksom ikke helt med noen av dem .
Fremstillingen blir flimrende , man mister lett interessen .
En svært skiftende roman , altså .
Med enkelte ypperlige fortellinger - men også med en uendelighet av topografiske detaljer .
