Bråstopp
145 sider Kr .
289 , - Oktober
Frank O. Anthun romandebuterte med « Ut av bassenget » i 2000 .
Den handlet om Glenn , som etter å ha blitt forlatt av kjæresten finner på en hel haug med rare ting .
Det var strålende lesning .
I « Vaya con Dios » er Glenn tilbake .
Denne gangen går det ikke bra .
Handlingen er lagt til syttitallet i Bergen , og han støter på en ny , stor forelskelse på en utenlandstur , Alicia fra Venezuela .
Litt senere kommer en annen søramerikaner inn i hans liv , columbianeren Gustavo .
Alicia drar til sitt hjemland , mens Gustavo ramler inn i Bergen og ender i samme bokollektiv som Glenn .
Glenn og Alicia korresponderer pr. brev og telefon , søtt og lengselsfullt , mens de legger planer om hvordan de skal treffes igjen .
Gustavo på sin side blir utsatt for politivold i Bergen .
Dette er de to dramatiske linjene i boken , underveis kommer det noen artige episoder , men det føles hele tiden som forfatteren stresser av gårde .
Det gis liten tid til refleksjon , og det som kunne vært en syttitallsroman med tidsriktige detaljer , smuldrer bort .
Fortellingen tar minste motstands vei , og interessen for hva som kommer til å skje , dabber av i takt med antall leste sider .
Faktisk virker det som forfatteren også går lei hele greia , for han velger å avlive alt som er bygd opp av dramatikk , på en altfor simpel måte i løpet av et par sider .
Det er aldri gøy å høre en historie der det virker som fortelleren mister troen på det som fortelles .
