Slentring i helvete
Krim 319 sider .
Kr. 349 , - .
Gyldendal
Tønsberg-advokat Svend Foyn er like loslitt som vanlig .
Han røyker like mange halvliterakkompagnerte sigarilloer som før og lever i det hele tatt godt opp til antiheltforventningene fansen måtte ha i Jan Mehlums siste krim , « Den siste dansen » , som for øvrig handler om all den ufattelige tragedie narko-misbruk medfører .
Elendigheten begynner med at Foyn tar opp fire unge haikere , alle preget av å være på kjøret .
Stjeler favoritt-CD'en hans med Patti Smith gjør de også .
Et år senere blir han via tilfeldigheter koblet til de fires skjebne , siden han får i oppdrag av fortvilte foreldre å finne deres bortkomne jente .
Det går raskt opp for vår « med hjartet på rette staden » -advokat at disse ungdommene er i akutt livsfare , og grunnen er naturligvis narkotika .
Mehlum leder oss inn i mange miljøer og landskap - fra narko-misbrukernes skitne helvete til besteborgerskapets diskutable sjarm , fra Øst-Europas post-sovjetiske slum til Sørlandets blide idyller .
Aldeles sitrende intenst er det langt fra :
Skal man nesten demonstrativt slentre seg gjennom en kriminalroman , må enten storyen være kruttsterk eller språkføringen slepent elegant og vittig .
Begge deler mangler det en del på i denne boken .
Ikke at Mehlum skriver dårlig , bevares ; han kan være både lun og småvittig innimellom ; men her blir for mange skjebner sneiet innom ; det blir for lite dramatisk spenning mellom mennesker , motiver og etterforskningsmetode .
Og det til tross for drøssevis av lik og uhyggelige avsløringer av svik på de verst tenkelige steder .
« Den siste dansen » illustrerer kan hende en lei tendens jeg finner hos flere krimforfattere som holder seg med fast detektiv / etterforsker : at hovedpersonen blir mål og ikke middel , slik at den gode krimstoryen , intrigen og spenningen overskygges eller rett og slett neglisjeres .
JON H. RYDNE
