Markus rapper seg bort
Aschehoug .
257 sider .
Kr . 249 , -
Markus blir rapper denne gangen , det var ikke så lurt .
Aschehoug « Markus og Sigmund » er den fjerde boken med tenåringen Markus .
Denne gangen har en kompis , Sigmund , flyttet inn hos ham .
Faren til Markus er nemlig på sykehus med et kronisk tretthetssyndrom , så de to gutta styrer på hjemmebane .
Markus er som vanlig passe pessimistisk , mens den vikarierende samboeren er en merkelig fyr som ser på seg selv som gourmet og smart .
En temmelig uspiselig fyr .
Arrogant og manipulerende , og det er helt uforståelig at Markus holder ut med ham .
I det hele tatt er det mye i denne boken som ikke henger helt på greip .
De to blir stupforelsket i en jente på skolen som er en berømt rapper , med en slik styrke at selv renessansemannen Sigmund går for full sagging .
Problemet er at det er vanskelig å tro på det som blir fortalt .
Det meste som har med musikken , klærne eller for den saks skyld piercingen , føles feil .
Et par venninner dukker opp med bager fulle av hip-hop-klær uten videre forklaring ( neppe noen tenåringer har råd til å shoppe til venner for å være litt greie ) , gutta blir rapartister med konsert uten særlig trening , til alt overmål med den friskmeldte faren på gitar ( ! ) .
Altfor mye virker konstruert .
Hvilket er synd , for Markus er fortsatt en artig karakter med alle sine kvaler og snusfornuftige lover og regler .
Boken er slett ikke blottet for sjarm , men det blir dessverre overdøvet av handlingens mange merkelige innfall .
