Bokanmeldelse :
H.K. Fauskanger :
« Skamtegnet »
H.K. Fauskanger skriver det som best kan kalles pastisjer .
Altså en slags etterligninger av tidligere tiders litteratur , i dette tilfelle med tydelig inspirasjon fra storheter som Conan Doyle , Dickson Carr og vår egen Bernhard Borge ( André Bjerke ) .
Det er morsomt tenkt , og konsekvent gjennomført både når det gjelder intrigebygging , tidskoloritt og språkføring .
Men det blir også etter hvert langtekkelig , overtydelig og oppkonstruert .
Handlingen starter på den mest klassiske måten av dem alle :
Et gammelt dokument blir åpnet i 2014 , og viser seg å avsløre en dramatisk historie lagt til 1905 og nedskrevet mange år senere .
Vi møter her den unge embetsmannen Oskar Prods Brattenschlag .
Han har nettopp tiltrådt en underordnet stilling ved statsminister Christian Michelsens kontor , og blir høsten 1905 mer eller mindre frivillig involvert i de dramatiske Karlstad-forhandlingene om Norges selvstendighet fra unionen med svenskene .
Det foregår høysensitive samtaler også i Kristiania , og snart blir statsministerboligen « Villa Parafina » og andre adresser i fredelige Homansbyen åsted for dramatiske begivenheter .
Noen myrdes på grusomste vis , andre mener seg forfulgt av menneskelignende uhyrer .
Alt dette er hendelser som truer med å få storpolitiske konsekvenser .
Samtidig setter et mystisk innbrudd på Universitetet vår venn Brattenschlag på sporet av sekten ariosofene , som igjen er nært forbundet med datidens motebevegelse teosofene .
Bokens tittel henspiller på et av de underlige symbolene de dyrker , også kjent som solkorset , svastikaen eller rett og slett hakekorset .
Da også hans egen familie blir angrepet , ser Brattenschlag seg nødt til å legge ut på en ferd til Bern der solkorsdyrkere og andre fanatikere har satt hverandre stevne .
På dette tidspunktet i handlingen har vi tatt del i en ganske fornøyelig uthengning av ariosofenes og teosofenes tankegods , og et foreløpig klimaks i handlingen .
Men forfatteren sier seg ikke fornøyd men dette .
En ny omdreining skjer da Brattenschlag og hans følgesvenner tvinges med på en jakt etter gotergull ved Sunnmørskysten .
Det ender med dunder og brak , og en sunket skatt ved Stadthavet .
Bokens handling er egentlig altfor tettpakket til å la seg gjengi i et kortfattet format , og inneholder en rekke flere elementer enn det som er nevnt her .
Det er også « Skamtegnets » største problem som spenningsbok .
Den er så ordrik , med så mange detaljerte og forklarende partier underveis , at leseren føler seg mer utmattet enn egentlig underholdt .
Tidvis fornøyelig som sagt , men milevis unna det som egentlig kan kalles krim i 2015 .
Konklusjonen må derfor bli :
For de svært spesielt interesserte .
