Bokanmeldelse :
Parinoush Sainee :
« Den stumme gutten »
Iransk bestselger tilbake med fortelling om taushet , men her er en sterk historie svakt fortalt .
Roman 282 sider 359 kr .
Font forlag
Saniee er utdannet psykolog og debuterte med romanen « Det som ventet meg » i 2004 .
På tross av forbudet ble den Irans mest solgte roman .
Denne gangen møter vi den vesle gutten Shahab som ikke vil snakke .
Han blir fortalt at han er dum og tror det selv .
Faren skjemmes over ham , moren gjør alt hun kan for å holde familien samlet .
En ydmykende og trist oppvekst i et land hvor æreskodeks og kvinneundertrykkelse går hånd i hånd .
Derfor er selvfølgelig Shahab et produkt av sin mor , siden han er et « slemt » barn .
Blikket og forståelsen fra mormor blir guttens redning .
Det er en svært sterk historie Saniee høster av .
Likevel er det som om språket ikke tar opp i seg hendelsene , fortellingen blir for flat og distansert .
Menneskene fremstår for meg som for unyanserte .
Det er også en hang til melodramatiske plotlinjer som kan være ganske forutsigbare , og setningene drukner litt i sin egen varme , av typen :
« Luften oste av kjærlighet » .
Det er ikke oversetter Nina Zandjanis skyld .
Jeg tror likevel Saniee kommer til å nå mange lesere også med denne boken .
Hun skriver om helt avgjørende spørsmål fra hjemlandet sitt og er en modig og intelligent forfatter .
Jeg håper at hun neste gang nærmer seg stoffet med større tillit til leseren .
