Bokanmeldelse :
Belinda Bauer :
« Som fortjent »
Forfatteren innfrir ikke i en rotete og lite troverdig kidnappingshistorie .
Roman 398 sider 369 kr. Cappelen Damm
Belinda Bauer vakte stor og fortjent oppmerksomhet med sin debutroman « Blacklands » .
Bok nummer to , « Mørke dager » , viste også kloen til en uredd og original forteller .
I sin nye bok oppsøker forfatteren samme landskap og miljø som i de to første .
Vi er i Wales , i landsbyen Exmoor i utkanten av den øde heden .
Folk sysler med sine daglige liv , og lite hender bortsett fra den årlige revejakten og et og annet hesteshow .
Inntil barn begynner å forsvinne fra parkerte biler .
Det eneste spor etter en gjerningsmann er korte meldinger på en papirlapp :
« Dere elsker ( ham eller henne ) ikke » .
Noen hovedpersoner går igjen i alle Bauers bøker .
Etterforskningslederen er fremdeles den keitete overbetjent Reynolds , hans nestkommanderende , den kjærlighetshungrende Elizabeth Rice .
Den psykisk plagede politimannen Jonas Holly opptrer igjen , tenåringen Steven Lamb er fortsatt den som ufrivillig kommer i begivenhetenes sentrum og hans dysfunksjonelle familie får prege beskrivelsen av Exmoors lett karikerte innbyggere .
Her er ellers alt , og mer til , av det som trengs i en historie om en mer og mer desperat leteaksjon etter forsvunne barn , mens frykten stiger for at det allerede skal være for sent .
Men fortellingens komposisjon , eller mangel på komposisjon , gjør at den faller fra hverandre i sine enkelte deler .
Det virker som Bauer har forlest seg på de gode kritikkene og tror hun kan tillate seg hva som helst i form av ulogiske innfall og bisarre påfunn formidlet i et overlesset språk fullt av pressede metaforer og tyngende føleri .
Et samlende grep som kunne drive handlingen fremover mangler stort sett .
Når opprullingen nærmer seg blir leseren mer slått av utroverdigheten i situasjonen enn av det oppskriftsmessig makabre i selve tablået .
Og bare noen av de mange konflikter og komplikasjoner blir avklart i en slutt med enkelte nesten barnebokaktige innslag av fred og idyll .
Tor Edvin Dahls slurvete oversettelse hjelper heller ikke stort på helhetsinntrykket .
