Bokanmeldelse :
Harald Rosenløw Eeg :
« Den hvite døden »
Rosenløw Eeg er en dyktig og erfaren ungdomsbok- og manusforfatter , men her har han falt for fristelsen til å pøse på med hendelser og action uten at leseren får kjenne på spenningen .
Ungdomsbok 171 sider 299 kr. Aschehoug
Faren til Even er Tønsbergs beste hvalfanger .
Fordi han er i besittelse av et hvaløre , kan han høre hvor hvalene befinner seg .
Da faren omkommer på sjøen , arver Even hvaløret som har flere mystiske egenskaper og sakte leder eieren til galskap .
Far-sønn-forholdet er bokens styrke .
Det er sterkt å føle på hvor høyt Even setter faren og hvor lavt han synker i anseelse når sønnen innser realitetene .
Men prosessen
Even må gjennom for å skjønne at hvaløret ikke er bra for ham , er rotete fortalt .
To ganger ligger Even på togskinnene rett foran toget .
To ganger holder han på å drukne .
Som regel er rikmannssønnen Kristoffer Gil og pøbelgjengen hans involvert , som etter hvert fremstår som litt av en parodi på lavpannede mobbere .
Gil er rederynglingen som også vil bli byens beste hvalfanger for enhver pris .
Even er den suverene fattiggutten mot røkla som egentlig ikke frykter noen ting og aldri blir sliten .
Begge forblir litt uforståelige for leseren gjennom hele boken .
Romanen er krydret med ord og uttrykk fra sjøen og hvalfangstmiljøet , og settingen er uforutsigbar og frisk .
Men « den hvite døden » , straffen til den som blander seg inn i naturens gang , blir aldri noe mer enn en teatralsk rekvisitt .
Magi i naturen kan være like spennende å lese om som vampyrer og trollmenn .
Men ikke i denne romanen .
