Bokanmeldelse :
Ildefonso Falcones :
« Barfotdronningen »
Historisk epos om mennesker og flamenco fra forfatteren av « Havets katedral » .
Roman 710 sider Kr. 399 , - Bazar
Han vet å skru sammen en fargerik og medrivende historie , Ildefonso Falcones .
Men en stor stilist og språkkunstner er han ikke .
Lesere som elsker storslåtte og episke underholdningsromaner , kan trygt gyve løs på denne mursteinen :
Den kubanske slavepiken Caridad stiger i land i Spania i 1748 og møter den snarrådige sigøynerpiken Milagros .
Begge står på utsiden av samfunnet .
I Sevillas snuskete bakgater kjemper de mot overmakt , undertrykkelse og seksuelle overgrep .
De forenes i sin pasjon for flamenco .
Gjennom seks år og 700 sider følger vi skjebnen til Caridad , Milagros og menneskenes som omgir dem .
Fortellingen er spennende og underholdende .
Men Ildefonso Falcones burde ha brukt enda et år på å finslipe denne romanen .
Det hadde fortellingen fortjent .
Falcones skriver historien i et språk preget av hastverk og fantasiløshet .
Bestselgeren « Havets katedral » viste at Falcones kan så mye bedre .
Da jeg for fjerde ( ! ) gang leste at hovedpersonen Caridad har « store , faste bryster » og « yppige hofter » , spurte jeg meg selv om ikke Falcones har redaktører som kan gripe inn når forfatteren blir blind for egne gjentagelser og klisjeer .
Dessverre er romanen full av eksempler på slapt språk .
I en underholdningsroman er det selvsagt greit at hovedpersonen har store , faste bryster , yppige hofter , løfterikt blikk og en overjordisk erotisk sensualitet .
Men du trenger ikke være Gabriel García Márquez for å lete frem de magiske ordene som lekent maner frem bilder i lesernes eget hode .
Å hengi seg til språkets musikalitet har Ildefonso Falcones ikke tatt seg tid til - noe heller ikke oversettelsen til Kari og Kjell Risvik kan bøte på .
Synd .
Et forrykende og fengende eventyr er det like fullt .
