Bokanmeldelse :
Sylvia Day :
« Syv år til synd »
Gammelmodig og ufrisk « husmorporno » .
Roman 365 sider 299, - kr. Bastion forlag
Erfarne Sylvia Days forfatterskap ble en kommersiell suksess da hun hev seg på « Fifty-shades-bølgen » .
Men i stil ligner hun mer på Barbara Cartland , og skriver akkurat like gammelmodig og forutsigelig .
Metaforene er omtrent de samme , persongalleriet og kjønnsrollene en blåkopi - selv om Day altså slenger på noen sexskildringer av typen :
« Blodet hans tyknet i takt med pikken hans » .
Forfatteren greier ikke å finne en fortellerstemme , hun hopper altfor lettvint og tilsynelatende tilfeldig inn og ut av alles hoder .
Dermed fremstår både selve historien og skikkelsene som kjølige og overforklarte , kvalt i et språk så flatt at oversetter Svein Svarverud burde hatt dobbelt betalt for tort og svie - hvis han generelt er glad i språk og litteratur .
Bakteppet er historisk , og de noble personene tiltaler hverandre formelt , selv under dynene .
Det gjennomført arkaiske grepet er ironisk nok bokens fremste kvalitet .
Man kan i beste fall late som man er sin egen oldemor , som smygleser en vovet skillingsvise , der det er helt naturlig at både negre og kvinner tilpasser seg sine roller .
For Helten er så ufattelig dyrisk vakker at « i det svinnende lyset fra solnedgangen og de flakkende flammene i oljelampen glinset det kullsvarte håret hans av sunnhet og vitalitet . »
Det mangler bare at en elg kommer inn i rommet .
MAY GRETHE LERUM
