Bokanmeldelse :
Per Asle Rustad :
« Blodig brorskap »
Denne boken har åpenbare svakheter både dramaturgisk , journalistisk og språklig .
Men den gir et lettlest og friskt oversiktsbilde fra det man kan kalle en borgerkrig i Oslo .
Dokumentar 250 sider Kr .
299 , - Schibsted
Slagene står i hovedsak mellom norskpakistanske kriminelle familier / gjenger - med politiet som både joker og motstander .
Den er høyst lesverdig , fordi Rustad gir en effektiv innføring i den kompliserte historien bak kjente begrep som Young Guns , A-gjengen , B-gjengen , Bad Boys .
Han nyanserer presseoppslag med historier fra de innblandede , eller han søker å sette enkelthendelser i den sammenhengen de impliserte ser .
Det er for eksempel interessant å lese om Arfan Bhattis historie fra Young Guns , i lys av hans nåværende agenda som hellig kriger .
Forfatteren antyder formildende helteglorier over portrettet av sine kilder , fra drapsdømte Stig Millehaugen til Mikael Ali , Kosovo-veteranen som ble frikjent for drapsforsøk .
Men først og fremst er boken et hyldningskvad til Eirik Jensen , som ledet Oslo-politiets kamp mot gjengkriminalitet i flere år .
Han er ikke fornøyd med å sitte på et kontor nå , og mener at Norge taper kampen mot organisert kriminalitet hvis politiet ikke gjeninnfører hans modell : å vektlegge kommunikasjon og vise gjengene både styrke og respekt .
Forlaget må ta ansvar for dårlig kvalitetssikring av boken .
Trådene knyttes ikke skikkelig sammen , metaforene er pinlig utslitte , sitater fra diverse medieoppslag og sitater fra samtaler forfatteren selv har hatt med kildene blir en uryddig røre .
Slumsete språk og rare setningsdelinger er ikke bare kosmetisk irriterende - det gir rom for fatale misforståelser , som når statsadvokaten blir til en av « de andre forsvarerene » på side 195 .
