Bokanmeldelse :
Kaja Nylund :
« Rebekkaserien » :
« Blåklokkebarn » og « Sølvnatt »
Lofotens væreiermiljø er utgangspunktet for Kaja Nylunds historiske romanserie fra hjemstedet .
Serieroman 219 sider og 250 sider Gratiseksemplar og 89 kr. Schibsted
Samfunnene var små med knivskarpe klasseskiller .
Væreieren var det økonomiske og sosiale navet .
Skarpe forskjeller så tett på hverandre må ha skapt mye dramatikk .
Alle visste det meste om alle .
Gjennomgangsfiguren er Rebekka , morløs , ung , vakker , snill , hjelpsom , synsk og erotisk , sistnevnte egenskaper er obligatoriske for serieheltinner .
Først jobber hun i krambua med faren , så havner hun i væreiergården som fintaus .
Tids- og stedskoloritten er troverdig , dialogene på dialekt fungerer , men beretterstemmen på konservativt bokmål stikker seg ut .
Ellers er språket rett fram og metaforfattig .
Seriens svake punkt er karakterene som er og forblir typer .
Frampekene røper tre gjennomgangsmotiv , skjebnen til Rebekkas mor som var stedets fremmede eksotiske fugl .
Et annet er den lokale voldtektsforbryteren som er en del av væreierfamilien .
Hvor mange av stedets unge damer klarer han å ødelegge før han stoppes ?
Vil Rebekka komme unna ham når hun bor og jobber i samme hus ?
Serien viser hushjelpenes sårbarhet , utsatt for husfruers luner og seksuelle overgrep fra familiens menn .
Voldtekt var først og fremst ofrenes skam og byrde .
Men lofotfolket var ikke bare ofre , men yrkesstolte , sterke og sammensveiset .
Den dramaturgiske skjønnhetsflekken er en fremmed som dukker opp og leverer et brev til Rebekka som bringer mer kunnskap og flere mysterier om hennes mor .
En riktig litterær nødløsning .
Vil du lese mer , så heng på .
