Hetetokter
( Juritzen Forlag , 365 si .
Kr. 349,- )
Norges mestselgende forfatter vet hva hun gjør .
Selv om det selger , er det ikke spesielt bra .
Over en halv million nordmenn har kjøpt de tre første romanene til denne cubanske forfatteren , og « Mofongo » vil kanskje selge mer .
Samartin er utdannet psykolog , og har i 20 år jobbet som psykoterapeut .
Romanene hennes sparer ikke på noe hva gjelder et overopphetet språk og er på mange måter underholdningslitteratur etter formelen .
Denne gangen handler det i hovedsak om hjertesyke Sebastian , som drømmer om å være raskest over fotballbanen .
Det handler om å stå på sidelinjen og ønske seg det man ikke kan få - men å finne sin plass likevel .
Og det blir hos bestemor Abuela Lolas kjøkken Sebastian finner sin plass .
Det vil si - først går Lola gjennom en massiv og magisk forvandling etter et slag og et påfølgende sykehusopphold .
Det er som om noen andre har tatt bolig i henne , og den grå kvinnen farger håret rødt og tar fullstendig av på kjøkkenet .
Måltidets samlende effekt på familien er en av kjerneverdiene i romanen , og Samartin har også gjort det geniale grepet å gi ut alle oppskriftene i en egen kokebok som utgis parallelt med romanen .
Samartin vet hva hun gjør , og det er umulig å lese denne utgivelsen som noe mer enn underholdningslitteratur .
Vi kan raskt følge karakterene og se både sorgen og gleden deres .
Den er på linje med en helt grei tv-serie en tirsdagskveld , man fenges og underholdes og lever seg grepet inn der og da , men særlig dypt stikker det likevel ikke , selv om døden og kjærligheten skildres med svært store og varme bokstaver .
Til det er forutsigbarheten , gjentagelsene og Samartins bruk av varme dessverre så stor at hun brenner opp både språk og tematikk i enorme klisjeer som ender i en gigantisk og - om mulig - enda svulstigere avslutning av typen : « hun slapp følelsen inn i sjelen og lot den fylle henne helt ( ... ) de forsvant i månens stråleglans blant stjernene » .
Det blir rett og slett så mye at man ikke berøres , og det holder egentlig å lese forlagets like heftige , men flate beskrivelse av romanen .
MARI NYMOEN NILSEN
