Følsomme englebarn :
Bokanmeldelse :
Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng :
« Født sensitiv .
Våre historier »
Sutrete og selvopptatt , eller et betimelig innblikk i følsomme sinn ?
Boken til Märtha Louise og Elisabeth Nordeng er verken fugl eller fisk .
I jungelen av selvutviklingsbøker og populærterapi kommer altså den halv-royaleboken « Født sensitiv .
Våre historier » , som et siste tilskudd til floraen .
Det er begrepet « høysensitiv » vi her skal introduseres for .
Med utgangspunkt i egne liv og erfaringer har de to selverklært høysensitive forfatterne i samarbeid med journalist Kristin M. Hauge skrevet 270 sider om tematikken .
Märtha om bruddet med Ari :
– Det er en sorgprosess
For den som skulle være i tvil :
Høysensitivitet skal være evnen til å ta innover seg flere sanseinntrykk og følelser , og ha større evne til innlevelse enn det vi vanlige mennesker har .
Etter å ha lest denne boken , sitter jeg likevel igjen med en nagende følelse av at bruken av et slikt begrep kan bidra til å mystifisere et stort spekter av individuelle særtrekk som mange av oss bærer på i større eller mindre grad .
Fikk du med deg ?
Brannutrykning etter Märtha julebakst
I det litt uforpliktende og vage terapispråket som kjennetegner så mange bøker innenfor denne litterære sjangeren , skiller ikke forfatterne seg ut verken spesielt positivt eller negativt .
Boken er lettlest og selvfølgelig « personlig » , og ikke overraskende full av mer eller mindre søkte metaforer :
« Tenk deg at du er en app på en smarttelefon » ( nei , jeg kjenner absolutt ingen som vil kjenne seg selv igjen i det bildet ) .
Eller :
« Der andre ser for seg fysiske engler med vinger , snakker vi om lysvesener og en energetisk frekvens » .
Dere gjør det , ja ?
Bokens baksidetekst er for øvrig utstyrt med følgende , nesten truende setning :
« Vi hører hva du sier , men vi hører og ser alt det andre også . »
Overhodet ikke greit .
Märtha om englene :
– Tenkte at nå går det for langt
Legg til den obligatoriske dosen med holistisk tankegods og fyldige sitater fra engelskspråklig coaching-litteratur , og resultatet er som skapt til å promotere Märtha Louises og Elisabeth Nordgrens Soulspring-virksomhet .
Det er for øvrig et paradoks at Märtha Louise fremstår som så inkonsekvent i sin skildring av livet som offentlig person .
På den ene siden får vi den velkjente historien om hvordan særlig pressen har opptrådt invaderende i mange sårbare situasjoner .
På den andre siden unnslår hun seg ikke for å dele raust med barndomsminner om bestefar Olav , mor , far og bror .
Det er med utgangspunkt i disse minnene , og historier om hvordan hun følte seg mistilpasset på skolen , likte å leke for seg selv , tok andres følelser innover seg og så videre , at Märtha Louise senere har kommet frem til at hun er høysensitiv .
Et begrep som åpenbart kan brukes til å forklare , og forsvare , svært mye .
For øvrig :
Hva pressemeldingen hun selv skrev for å offentliggjøre skilsmissen fra Ari Behn har i denne boken å gjøre , er ikke godt å si .
Lite sensitivt gjort , spør dere meg .
SINDRE HOVDENAKK
