Overfladisk og lite engasjerende fra svensk krimektepar :
Bokanmeldelse :
Cilla & Rolf Börjlind :
« Sov du vesle spire »
Cilla og Rolf Börjlind tar pulsen på samtiden i sin fjerde krimroman , men språket ødelegger helhetsinntrykket .
I « Sov du vesle spire » beveger handlingen seg fra Stockholm , via de svenske skoger og til kloakkslummen i Bucuresti i Romania .
Liket av en ung gutt blir funnet i en skog i Småland .
Ved siden av liket finner politiet en dolk med rumenske inskripsjoner .
Tom Stilton har søkt seg tilbake til politiet for å gjenopprette sin selvrespekt , og sammen med Olivia Rönning og de andre etterforskerne på Rikskrim begir han seg inn i en mørk verden av trafficking , barneporno , nådeløs mafia og kynisk utnyttelse .
Fikk med deg ?
Jo Nesbøs « Tørst » sitter som et bitt
Mindreårige flyktninger er ikke et nytt tema i skandinaviske krimromaner , vi har blant annet lest om det i Hanne Kristin Rohdes « Bare et barn » , men det er viktig nok til at vi gjerne leser om det igjen .
Forfatterparet har som alltid gjort grundig research og tegner et dystert og opprørende bilde av hvordan unge barn utnyttes .
Men språket trekker ned .
De siste årene har det blitt en trend at handling trumfer språk i krimromanene .
Det kan virke som om forfattere ikke lenger trenger å skrive godt så lenge de har et handlingstungt og dramatisk plott forlaget kan selge til hordene av spenningshungrende og tilsynelatende ukritiske krimlesere .
Sekser-krim :
Beste krimboken på lenge Beste krimboken på lenge
I « Sov du vesle » spire florerer det av gjentakelser og pinlige språkblomster av typen : « som en omtenksom gest av omtanke » , og det er knapt noen språklig variasjon når handlingen blir dramatisk .
Her skjer det meste « plutselig » og karakterenes følelser behandles kort og overfladisk , stort sett med å fortelle at de kjente seg slik eller slik , uten at det utbroderes nærmere .
Forfatterne er også glade i å overforklare .
Fikk med deg ?
Norsk erotikk bedre enn « Calendar Girl »
Den enkle , nærmest refererende stilen skaper en distanse mellom leseren og karakterene .
Vi lever oss ikke inn i dem , og følgelig blir det vanskelig å engasjere seg i boken .
Og det er synd , for med sin sosialrealistiske stil peker forfatterparet på viktige problemstillinger i vår samtid .
Men det kan synes som om historien i denne boken vil gjøre seg aller best på TV-skjermen .
Anmeldt av :
Elin Brend Bjørhei
