« Piken på toget » -oppfølger :
Fullstendig forvirrende ! :
Bokanmeldelse :
Paula Hawkins :
« Ut i vannet »
KRIM :
Paula Hawkins er en glimrende forteller .
Derfor er det synd at det glipper for henne i den nye romanen , som er både spennende og velskrevet – men fullstendig forvirrende .
Hawkins ’ internasjonale bestselger « Piken på toget » føyde seg inn i rekken av krimromaner med en upålitelig forteller , som fulgte i kjølvannet av Gillian Flynns originale megasuksess « Flink pike » .
I « Ut i vannet » velger Hawkins et helt annet grep .
Det motet skal hun ha ros for .
Dessverre er ikke grepet spesielt vellykket .
Terningkast 5 : Tom Egelands anmeldelse av « Piken på toget »
Hun har nemlig skrevet en kollektivroman , der forfatteren skildrer en gruppe mennesker i stedet for noen ganske få hovedpersoner :
Ikke mindre enn 11 bærende fortellerstemmer – mange påfallende like hverandre – gjorde at jeg fort mistet oversikten over hvem som var hvem .
Til slutt bladde jeg like mye bakover som fremover – for å huske hvem de ulike personene var .
Se bare på denne listen over viktige personer : Jules , Josh , Nickie , Lena , Mark , Louise , Erin , Helen , Sean , Anne , Libby , Danielle , Patrick , Lauren og Katie .
Det er synd , for fortellingen er både spennende og fascinerende .
Og med en herlig overraskende slutt .
Lest ?
Anne B. Ragde skrev slutten på Berlinerpoplene i smertehelvete
« Ut i vannet » handler om skjebnen til en gruppe kvinner i nord-engelske Beckford .
Opp gjennom århundrene har en rekke kvinner tatt sitt eget liv – eller blitt myrdet – i en kulp under en klippe .
I vår tid drukner tenåringen Katie og bestevenninnens mor Nel , som skriver bok om det fryktede stedet .
Dette er fortellingens nav , og langsomt får vi innsikt i fortidens og nåtidens mysterier .
Fått med deg ?
Denne norske forfatteren selger mest bøker i Tyskland nå
« Ut i vannet » er først og fremst en krim , men den kan også leses som en kritisk kommentar om ( kvinnesynet i ) samfunnet vi lever i .
Når du først har kommet deg gjennom starten med alle de forvirrende fortellerstemmene , blir romanen stadig mer intens .
« Piken på toget » hadde et klart fokus og en fortellerstruktur som gjorde det enkelt å henge med – selv når den ene etter den fikk sitt sanne jeg avslørt .
I « Ut i vannet » savner jeg denne dramaturgiske tydeligheten .
Mer om bøker :
Flere bokanmeldelser her
På sitt beste fører Hawkins et godt og neddempet språk , stilsikkert ivaretatt av oversetter Inge Ulrik Gundersen .
Hvis du klarer å bære over med mosaikken av ulike fortellerstemmer og perspektiver , vil du nok like boken .
Selv ble jeg mer forvirret enn begeistret .
Likevel vil det ikke overraske meg om den dukker opp på bestselgerlistene med det første .
Anmeldt av :
Tom Egeland
