Ekstremt lang og utrolig pratsom :
Bokanmeldelse :
Jonathan Safran Foer « Her er jeg »
Forventningene er høye når wunderkind Jonathan Safran Foer endelig er tilbake med en ny roman .
Resultatet er dessverre et stort gjesp med enkelte betydelige innsikter .
Med debutromanen « Alt blir klart og betydelig » ble Jonathan Safran Foer over natten en litterær stjerne .
Millionforskudd , salg til hele verden og filmatisering .
Foer fremsto som en frisk ny stemme i amerikansk litteratur : intelligent , bråmoden og språklig eksperimenterende .
I en alder av bare 24 år hadde han allerede oppnådd all suksess en forfatter kan drømme om .
Så kom andreboken om en veslevoksen gutt som mister faren sin i 11. september-angrepet .
Også den slo godt an , og Foer fortsatte med det han kan aller best :
Skrive fra barns perspektiv .
Men så ble det ganske stille fra romanforfatteren Foer .
Høstens bokombe :
Helga Hjorths hevnroman om søsteren Vigdis Hjorth
Mine forventninger er derfor høye når han elleve år etter forrige roman er tilbake .
Én ting er sikkert :
Foer har blitt ordentlig voksen siden sist .
« Her er jeg » er rett og slett en roman om midlivskrise og samlivsbrudd som tydelig henter næring fra forfatterens eget liv ( Foer og forfatter Nicole Krauss skilte seg i 2014 ) .
Den gamle lekenheten er mer dempet , borte er også de magiske elementene fra hans tidligere bøker .
Forfatteren Jacob Bloch er gift med arkitekten Julia , de har tre barn , tilhører den priviligerte middelklassen i Washington DC , men familielivet , rutinene , mangelen på sex , tærer på forholdet , som er i ferd med å smuldre opp .
Da Julia oppdager at Jacob i en periode har sendt svært grove seksuelle beskjeder til en kollega , rakner livet deres sammen .
Rakner gjør også staten Israel .
Tilbake etter « Mors gaver » :
Sjekk ut Cecilie Engers nye roman
Etter et voldsomt jordskjelv bryter helvete løs i Det hellige land .
« Her er jeg » er nemlig også en roman om å være jøde , om tradisjoner og brudd med tradisjoner , som tydelig skriver seg inn i den rike jødisk-amerikanske litterære tradisjonen , der særlig Philip Roth klinger med i bakgrunnen .
Helt ekte spenning :
Jonas Bonniers roman om Helikopterranet
Det er svært ambisiøst å skulle skrive en roman der hovedpersonens private krise og Israels krise på sett og vis speiler hverandre .
Best er Foer i første del av boken .
Dialogene mellom mann og kone svir , barnas stemmer er underholdende og dynamikken som skildres i en tett kjernefamilie i oppløsning , virker troverdig .
Men det blir tydelig at disse livene ikke har nok å by på til å fylle hundrevis av sider .
Så er det da også mye pjatt her , litt à la litt Woody Allen , noen ganger rett og slett som farse .
Ja , det er tidvis underholdende lesning , med treffende ordvalg , ordspill , vittigheter :
« En jødisk neve kan brukes til mer enn å onanere og holde i en penn . »
Fortsatt ferie ?
Her er 10 perfekte sommerbøker !
Men det blir samtidig for mange klisjeer og sentimentale floskler :
« Fordi man bare er ung én gang i et liv som bare leves én gang . »
Virkelig ?
Eller :
« sendte bølger av kjærlighet gjennom henne , trakk henne ut i sitt hav . »
Du kan bedre enn dette , Jonathan .
Nei , jeg er skuffet .
Skuffet over å ha lest en mellomroman fra en forfatter som vil mye og egentlig kan bedre enn dette .
Hadde jeg vært hans redaktør ville jeg ha sagt det rett ut :
Kutt tre hundre sider , så kan vi se på millionkontrakten din igjen .
