Irriterende kjedelig ! :
Bokanmeldelse :
Jørgen Jæger :
« Guden »
En av Norges mestselgende krimforfattere burde fått bedre manushjelp av forlaget sitt .
Jørgen Jægers nyeste krimroman , den tiende i rekken , har et spennende og dramatisk anslag :
Den kvinnelige ordføreren i Fjellberghavn blir skutt når hun står på talerstolen .
Flere andre i hennes nærhet , blant dem Ole Viks kjæreste , blir også skadet og ordene « Allahu Akbar » får panikken til å bryte ut i folkemengden .
Kort tid etter blir flere minibanker ranet .
Politiet , med Cecilie Hopen i spissen , står maktesløse .
Gjerningsmennene har barrikadert utgangene ved politihuset med kjøretøy som kan inneholde bomber .
Merkelig nok blir ikke politiets beredskapstropp vurdert tilkalt .
Mer krim :
Nytt blod til Millennium
Alt tyder på at det har vært en nøye planlagt terroraksjon , men politiet innser snart at sannheten er mer innviklet .
Den antatte terroristen var nemlig kledd i norsk regntøy , og det ville nok ikke en terrorist som planla å sprenge seg selv gå med .
Snart føres politiet inn i en verden av spilleavhengighet og illegal organhandel , sistnevnte et mye brukt spenningselement i krimromaner de siste årene .
Storslått :
Terningkast 6 til John le Carrés siste spionthriller
Jæger har en overtydelig fortellerstil som overlater svært lite til fantasien .
Guden » preges av så mange gjentakelser at det blir irriterende .
Vi blir innprentet til det kjedsommelige at Cecilie Hopen er traumatisert og ferdig med menn , og her er det for eksempel en person som ankommer en scene som et friskt pust , og forsvinner ut av scenen som et friskt pust noen sider senere .
Enkelte ting er langt som et uår – klisjeene florerer i teksten .
Flere av setningene har en rar og tung oppbygging .
Jæger er i overkant glad i frempek og i å forklare alt som skjer , flere av karakterene er for stereotypiske – resultatet er at handlingen blir forutsigbar og lite spennende .
Med noen unntak : skildringene av en spillegal person er gode og blant de beste og mest troverdige scenene .
Boken har også noen herlige personskildringer .
Fått med deg ?
Terningkast 6 til Jan Kjærstad :
Glimrende !
« Guden » har mye potensial som skusles bort ved at forlaget har sluppet oppsiktsvekkende mange svakheter i teksten gjennom .
Mer nitid korrektur kunne ha løftet boken og fått dramatikken , drivet og enkeltpersonenes følelser enda bedre frem .
For det står ikke på Jægers fantasi .
Han er en ambisiøs plotsnekrer som kombinerer thrilleren med den sosialrealistiske krimromanen og skaper et univers hvor alt kan skje , og hvor menneskene presses langt utover sin tålegrense .
PS !
Som en liten kuriositet kan det nevnes at krimforfatter Jan Erik Fjell , som visstnok er en habil pokerspiller , har bidratt i boken med å skrive et eget avsnitt hvor pokerspill står i sentrum .
Anmeldt av :
Elin Brend Bjørhei
