Dobbel Rivertonvinner på villspor :
Bokanmeldelse :
Torkil Damhaug :
« Glasshjerte »
To ganger har han vunnet Rivertonprisen - og sist fikk han terningkast 6 i VG - men nå er Torkil Damhaug på villspor .
Det blir i overkant overtydelig og overbefolket i denne nye boken fra en av våre stilistisk sett dyktigste krimforfattere .
Forrige bok :
Terningkast 6 : Imponerende fra Damhaug
Torkil Damhaug kan kunsten å skrive frem indre psykologisk spenning i bøkene sine , som for eksempel « Ildmannen » ( 2011 ) og « Den femte årstid » ( 2016 ) .
Et grep , som han også benytter seg av i denne boken , er å la flere fortellerstemmer lede oss gjennom historien , med hver sin vinkling til det som skjer .
Både levende og døde slipper til , faktisk , noe som i seg selv stiller krav til leserens oppmerksomhet .
Lest ?
Jørn Lier Horst bygget drømmehus med skrivetårn
Denne gangen er det et grufullt drap på unge Amina som setter det hele i gang .
I hvilken grad er fetteren hennes Mikkel og hans utviklingshemmede bror Robin involvert , og hva med hennes egen bror – eller den ekle naboen ?
For ikke å glemme Mikkels venninne Boel , eller den nye kjæresten hans Inga – hvilken rolle har de i det som skjer ?
Ingas far er advokat , og det er hans kollega Elton som sammen med den tidligere advokatstjernen Rivers tar saken for Mikkel når sporene i drapssaken begynner å peke litt for tydelig i hans retning .
Lest ?
Trekker prinsessebok etter massiv kritikk
Inga engasjerer seg sterkt i saken fra sin kant , opptatt som hun er av å renvaske Mikkel .
Mens Rivers også er opptatt med å med å nøste opp i sin egen historie , og en tragedie som for få år siden snudde livet hans på hodet .
Kombinasjonen av den snusfornuftige Inga og den noe melodramatiske skikkelsen til Rivers faller ikke helt heldig ut .
Handlingen blir for determinert og forutsigbar , svaret på alt som skjer skal finnes i fortiden .
Samtidig har forfatteren en tendens til å bli for ordrik og dvelende i enkeltscenene .
Det går på bekostning av fremdriften , og dermed også spenningskurven .
Fått med deg ?
Terningkast 6 til Jan Kjærstad :
Glimrende !
Det er som om Torkil Damhaug gjerne vil ha med hele typegalleriet fra den konvensjonelle krimlitteraturen i en og samme bok : den slitne advokaten , det forstyrrede sannhetsvitnet , den falne kvinnen , den uansvarlige faren og så videre .
Det hele toppet med en solid dose psykiatri som i litt for stor grad tangerer grensen til det spekulative .
Det siste er litt overraskende , siden Damhaug jo selv er utdannet lege med spesialisering i psykiatri .
Gudskjelov for denne boka :
Røff guide til bibelen
Den ytre spenningen tar seg opp mot slutten av boken , ved hjelp av en dose med gravlunder , et nytt drap og en heseblesende finale i mørke skogen .
Men det oser jo ikke akkurat av originalitet dette heller .
Og når historien egentlig er over , tar jommen forfatteren seg tid til å forklare det hele enda en gang .
En underlig avslutning på en krimroman som i iveren etter å få alt til å henge sammen , går seg litt vill i egne handlingstråder .
Anmeldt av :
Sindre Hovdenakk
Mer krim ?
Sjekk anmeldelsen av Lier Horsts Katharina-koden her
