Nærsynet :
Bokanmeldelse :
Viggo Johansen :
« Her er Dagsrevyen »
Dette var slappe greier , Viggo !
Viggo Johansens rapport fra sine mange år i Dagsrevyen kunne blitt et interessant stykke mediehistorie .
I stedet er resultatet blitt en ganske springende anekdotisk fortelling uten sjenerende analytisk dybde .
Anslaget er ellers det beste :
Viggo Johansen har sittet sentralt plassert i Dagsrevyen gjennom flere tiår , og har fulgt denne NRK-institusjonen gjennom den virkelige storhetstiden fra oppstarten på 1960-tallet fram til i dag hvor digitalisering , flere plattformer og en helt annen konkurransesituasjon har krympet Dagsrevyens dagsordenfunksjon betydelig .
Johansen er bekymret for Dagsrevyens fremtid , og særlig for holdningene til dagens NRK-ledelse , med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord i spissen .
Det er et nytt regime , med andre ideer om nyhetsformidling enn det Viggo Johansen og hans generasjon er fortrolige med .
Steinfeldt reagerer på boken :
– Inneholder alvorlige feil
Men bortsett fra å understreke betydningen av å verne om det analoge og lineære , har forfatteren fint lite av egne tanker å komme med når det gjelder utviklingen av Dagsrevyens fremtidige profil .
Han er bedre på sunt bondevett enn på dyptgående analyser , for å si det pent .
For øvrig kunne en uforberedt leser av denne boken fort komme til den misforståelsen at Viggo Johansen er en mann som er svært beskjeden på egne vegne .
Han er nemlig knapt til stede selv i denne boken , hverken som referanseperson eller som aktør .
Til tross for at han selv har sittet i flere lederposisjoner opp gjennom årene , også som Dagsrevysjef .
Fått med deg ?
Bragepris-nominasjonene :
Vagina-bok kan vinne
Til gjengjeld bruker han mye av plassen på mer eller mindre nærgående miniportretter av tidligere kolleger :
Eivind Otto Hjelle , Jahn Otto Johansen , Egil Sundar , Herbjørn Sørebø .
Lars-Jacob Krogh , Einar Førde , Hans-Wilhelm Steinfeld , Nina Owing og enda flere .
Noe av dette er artig og underholdende , men for en noenlunde informert leser er det svært lite nytt å hente .
Det gjelder også når Viggo Johansen skildrer Herbjørn Sørebøs alkoholproblemer eller Hans-Wilhelm Steinfelds bøllete opptreden overfor alt og alle .
Noen fyllehistorier , et par forskremte sentralborddamer og litt pølsekasting gjør ingen sommer .
Hans-Wilhelm Steinfeld :
« Jeg har en følelse av at Viggo Johansen fortsatt har et forbedringspotensial . »
Det gjør heller ikke noe eldgamle intriger eller 15 år gamle konflikter i NRK-ledelsen .
Slikt kan knapt interessere andre å lese om i dag enn de som var der selv .
Jeg savner også at forfatteren gjør bedre rede for kildene sine når han viderebringer gamle rykter og spekulasjoner .
Som for eksempel at Einar Førde ønsket et politisk comeback , og derfor holdt sin hånd over Tom Berntzen – svogeren til daværende AP-leder Thorbjørn Jagland .
Fikk med deg ?
Frank Aarebrot leverte bokmanus bare dager før han døde
Til journalist å være , må det altså sies at Johansen har funnet oppsiktsvekkende få nyheter underveis i dette arbeidet .
Men han skriver i det minste godt .
Greit og rett fram .
Slik vi kjenner Viggo best .
Anmeldt av :
Sindre Hovdenakk
