Bokanmeldelse :
Jaran Dammann :
« Dødstimen »
« Dødstimen » er tidvis spektakulær og har vakre naturskildringer , men Jaran Dammanna bruker for mange klisjeer i denne ambisiøse krimthrilleren .
Valdres blir sentrum for et drama på liv og død i Jaran Dammanns andre krimroman .
Drapet på en ung jente setter i gang en rekke voldsomme hendelser , og midt i det hele befinner den forfyllede uteliggeren Claus seg .
Han blir urettmessig mistenkt for drap og må flykte fra både politi og en leiemorder , mens han samtidig forsøker å løse drapsgåten .
STOR KRIMGUIDE :
Ti krimbøker å merke seg denne våren
Bokens andre hovedrolle er lensmannen Georg Bråten .
Han har flyttet til Valdres fra Oslo for å forsøke å legge stress og utbrenthet bak seg , men han må avbryte den planlagte ferien for å lede etterforskningen av drapet .
Det skal vise seg å bli utfordrende , Georg har fiender på politikammeret og blir etter hvert degradert mens Spesialenheten undersøker anklager mot ham .
Mye står på spill for mange .
Fått med deg ?
De beste bøkene i 2017
Dammann skriver også inn et lokalt sagn fra 1600-tallet og bruker ravn og kråke som symboler for å gi deler av handlingen et overnaturlig anstrøk .
« Dødstimen » kan beskrives som om filmen « Jaget » møter « Menn som hater kvinner » med et anstrøk av Jo Nesbø .
Dammann sparer ikke på noe og tar i bruk en rekke av thrillerens trekk for å drive leseren videre i handlingen .
Det er imidlertid i bokens roligere passasjer han er på sitt beste .
Skildringene av natur og landskap er glitrende , og viser en forfatter med blikk for de små ting .
Terningkast 5 : Nifs krim !
Men klisjeer og overforklaringer ellers i teksten trekker ned .
Det er for mange forslitte uttrykk , og en utbrent politimann på kant med kolleger er noe vi har lest en rekke ganger tidligere .
Leiemorderen virker å være skrevet inn for å høyne spenningen , men blir ikke troverdig i en krimroman som har nok andre elementer forfatteren kan dra veksler på .
Overgangene i teksten kunne vært smidigere , de virker av og til anstrengt .
Her er også flere tilbakeblikk som kunne dannet basis for spennende scener , men hvor leseren blir avspist med en kort gjenfortelling av det som fant sted .
Det løsner i slutten av boken , hvor Dammann byr på flere overraskelser .
Ny fransk krim :
En av de ypperste krimforfatterne !
Men her er også logiske brister , som når en av karakterene er fanget i en kjeller og forsøker å gi livstegn .
Det viser seg umulig å få sendt sms , og vedkommende må ta i bruk et forum på Internett .
Tekstmeldinger bruker faktisk mindre data og får raskere dekning enn Internett , kan også sendes over 2g , ikke bare 4g .
Med mer fokus på troverdighet og foredling av de gode observasjonene og detaljene , kan dette bli et spennende forfatterskap å følge videre .
Dammann kan thrillersjangeren , og Valdres er et flott åsted for mørke krimhendelser .
Anmeldt av :
Elin Brend Bjørhei
VGs krimguide :
Disse krimbøkene bør du få med deg i vår :
