Lettbeint om gåing .
Erling Kagge :
« Å gå - ett skritt av gangen »
Erling Kagge vil så gjerne bygge en filosofisk himmel over sin egen glede ved å gå .
Det går sånn passe .
Hvor enkel kan en tekst være før den tipper over i det banale ?
Spørsmålet trenger seg på underveis i lesningen av Erling Kagges nye bok .
Tidligere har han med suksess skrevet om stillhet , og oppskriften synes å være det samme med denne boken :
En blanding av egne erfaringer som polfarer og fjellbestiger , historier om ting han har opplevd underveis i livet , ispedd litt poesi og en del standardfilosofi av det aller mest tilgjengelige slaget .
Det gir vel en slags ekstra glede å kunne krydre sin egen prosa med sitater av Heidegger , Bourdieu – og selvsagt forfatterens gamle venn Arne Næss .
Blant de mer skjønnlitterære forfatterne Kagge henter sitater fra finner vi også helt åpenbare valg i denne sammenheng , som for eksempel Henry David Thoreau og Tomas Espedal .
Begge har skrevet bøker om gåing av høy litterær kvalitet som jeg gjerne anbefaler videre .
Når det er Erling Kagges egne tanker som skal fram i lyset , gir det åpning for språkblomster av typen :
« Hvorfor går vi ? »
« Hvorfor går jeg ? »
« Hva går jeg fra og hva går jeg til ? »
Og ikke minst denne :
« Livet varer lenger når du går .
Å gå forlenger øyeblikkene » .
Det er også litt vanskelig å lodde særlig dybde i en setning som :
« Du kan alltid snu , hvert minutt på døgnet , men veien tilbake blir en annen » .
Man kan gå med andre ord gå tur i Kagges dypeste tanker uten å bli våt på beina .
Nå skal det også sies at boken stort sett er greit og klart skrevet , og at den i all sin enkelhet sikkert også kan fungere oppmuntrende for mange lesere som gjenkjenner forfatterens glede ved å gå .
Et hovedbudskap er vel at vi alle bør gå mer , for å komme i nærmere kontakt med vår opprinnelige tilværelse som oppreiste oppdagere .
Mest av alt fremstår Erling Kagge i denne boken som en mellomting av gammel indianer , Snåsamannen og Fridtjof Nansen .
Det er uten tvil en miks som vil gå hjem hos mange .
Blant dem som blir takket i etterordet til denne lille boken , finner vi Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg .
Det gir mening .
Som et snusfornuftig innspill til folkehelsen er en bok om gleden ved å gå , skrevet av en kjendisforfatter , sikkert noe helsemyndighetene kan hilse hjertelig velkommen .
Anmeldt av :
Sindre Hovdenakk
