Mest til pynt :
Bokanmeldelse :
Kristin Bortolotti :
« Den magiske pappesken »
Oppstilt språk i rimtvangstrøye står i veien for en god leseropplevelse av bildeboka « Den magiske pappesken » .
Debutant Kristin Bortolotti , for mange kjent som Charlotte Anker Hansen fra « Hotel Cæsar » , hopper ut i det når hun både skriver og illustrerer den første boka si – og dikter på rim attpåtil .
Resultatet har blitt en bildebok som prøver på for mye i et språk som ikke virker helt trykkeklart ennå .
To barn setter seg i en pappeske og svever fritt i både tid og rom .
De besøker forhistorisk tid , framtiden og svever ut i verdensrommet .
De er oppdageren og eventyreren som observerer hvor fantastisk verden er .
I motsetning til de voksne som stresser og krysser av på lister ting som har blitt gjort .
Fått med deg ?
Gaute Heivolls nye barnebok :
Mesterlig !
Det refereres til Melkeveien , superkontinentet Pangea , kometregn og urhav .
Verken begrepene eller ordvalgene ellers synes å være tenkt ut for å nå barn .
« Lyset bærer pappesken og sprenger tidens port » leser jeg mange ganger før jeg klarer å gripe meningen .
« Vår klode » står det et par steder , og barna er ikke en del av dette vi-et .
Teksten er skrevet av en voksen til andre voksne , men språket når allikevel ikke fram til meg .
Jeg tror det er fordi ordene virker oppstilte og til pynt , de vekker ikke følelser eller stemninger å bli berørt av .
Det er vanskelig å hanke seg på handlingen i boka , og det er faktisk vanskelig å huske teksten selv etter å ha lest den mange ganger .
Lest ?
Actioneventyr for barn i 110 km/t
Kanskje er det enderimsformelen som av og til gjør setningene banale og alltid veldig distanserte .
Her er det ingen personer som snakker eller har fortellerstemmen .
Personlighetene til barna trer ikke fram i teksten , men det gjør de heldigvis i illustrasjonene .
Illustrasjonene er blyanttegninger i hovedsakelig brun farge .
Framstillingene av barna er levende og rørende vakre .
Barna virker lei seg , de ser ned eller til siden for leserens blikk .
Det er faktisk vanskelig å gå med på at de har « hjerter dunkende av mot og øyne som vil se » , som det står i teksten .
For meg virker det som at barna trenger beskyttelse , ikke at de er fulle av eventyrlyst ute på en fantasifull ferd .
Flere barnebøker :
Tiårets beste barnebøker
Det spektakulære og perspektivoverskridende ved pappesketuren kommer best fram i den visuelle delen .
Det er nesten som at man ønsker seg bildeboka uten tekst .
Dette vil forhåpentligvis ikke være den siste boka Kristin Bortolotti illustrerer .
