Bokanmeldelse Hanne Kristin Rohde - « Offerdyr » :
Engasjerer ikke
Hanne Kristin Rohde kritiserer pelsdyrnæringen i sin nyeste bok , men som krim holder den ikke mål .
En advokat finner en død , pelskledd mann i ektesengen .
Mistanken retter seg snart mot Norges landbruksminister .
Wilma Lind stifter bekjentskap med pelsdyrnæringen i sin jakt på morderen , en bransje hennes sønn arbeider iherdig for å få avskaffet .
Det kan tenkes at det er kombinasjonen av tema og hovedperson som har skaffet Rohde den store leserskaren .
Gjennom sine bøker forsøker hun å være en stemme for dem som ikke har en .
Wilma kjemper sin personlige kvinnekamp og kler seg i rødt fra innerst til ytterst for å opponere .
Hun har vågemot , gir seg sjelden og blir stilt på flere moralske prøvelser .
I denne boken står det likevel for lite på spill .
Intrigene på politikammeret er tonet ned , og leseren får ikke følelse av at saken betyr noe for henne , selv ikke når Wilmas sønn går til drastiske skritt i sin kamp for dyrevelferd .
En annen svakhet er at motivasjonen til flere av karakterene er uklar .
I bokens første scener er det for eksempel flere ting som ikke står til troende , som at den tidligere nevnte advokaten er mer opptatt av at kona kan ha vært utro , enn at han har funnet et lik i sengen .
En smule absurd blir det også når han leter etter forannevnte kone i skap , under møbler og bak gardiner .
Rohde overbeviser heller ikke plotmessig .
Hun har valgt et fiffig mordvåpen , men mye vakler når trådene skal samles .
Rohde har jobbet med språket siden den forrige utgivelsen , det har blitt mer fortettet , og hun gjør større bruk av fine metaforer , derfor er det synd at redaktøren ikke har vært mer opptatt av litterær variasjon og atmosfære .
I « Offerdyr » er det flere eksempler på ting en redaktør burde luket ut og arbeidet mer med .
Teksten består av en rekke gjentakelser , som for eksempel at « sier » og « spør » brukes i nærmest hver eneste dialog .
Karakterer som er « litt utpå » snakker nesten konsekvent i et språk som minner om norsk film på 1970- og 80-tallet .
Boken har heller ikke det samme drivet som den forrige utgivelsen .
Rohde er en uttalt dyrevenn , og hennes motstand mot pelsdyrindustrien er tydelig .
Scenene fra en pelsfarm er blant bokens sterkeste partier og det er trolig at hun vil få flere lesere til å bli oppmerksomme på , og ta et standpunkt mot denne næringen .
Slik vil « Offerdyr » kunne ha en betydning utover det rent underholdningsmessige .
Men som krimbok er dette en heller uengasjerende opplevelse .
