Nuvel , hr. Willoch !
Bokanmeldelse :
Torbjørn Røe Isaksen og Kåre Willoch :
« Alt med måte .
Politiske samtaler »
Høyres evige gymnasiast Torbjørn Røe Isaksen har skrevet særemne om og med Kåre Willoch .
Resultatet er blitt bok , og den er sikkert dagens 90-årsjubilant fornøyd med .
Når blir alminnelig snusfornuft , i kombinasjon med rikelige mengder etterpåklokskap , synonymt med politisk visdom ?
Det er et spørsmål det må være lov å stille for den som har fulgt Kåre Willochs transformasjon fra bitende skarp Høyrepolitiker til bestefaderlig samfunnsorakel .
Noe svar kommer man imidlertid ikke nærmere etter å ha lest denne samtaleboken .
Willoch på 90-årsdagen søndag :
– KrF vil ødelegge kolossalt for seg selv
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er så visst ingen revolverjournalist , her er det snakk om en bok basert på dannet konversasjon i komfortable omgivelser på biblioteket i Høyres Hus .
Syv tematiske hovedkapitler organiserer samtalen ( e ) , med titler som « Et lite land i verden » , « Er ideologiene døde ? » og « Vårt felles miljø » .
Det er Willoch som langt på vei legger premissene for samtalens innhold , Røe Isaksen orkestrerer det hele på høfligste vis .
Ikke en eneste gang stiller han et uventet , for ikke å si kritisk , spørsmål .
Tvert imot virker 40-åringen å være under sterk innflytelse av sin 50 år eldre samtalepartner , med replikker som « Jeg minnes Frankrikes store president Charles de Gaulle » .
Les stort intervju :
VG+ :
Kåre Willoch :
Frykter kaos i verden
Både Røe Isaksen og Willoch ser seg selv som representanter for en reformerende og balanserende konservatisme , og er skjønt enige om at en sosialt ansvarlig høyrepolitikk ikke lar seg kombinere med økonomisk nyliberalisme .
De to herrene vil gjerne fremstå som ideologisk orienterte , men de idémessige referansene deres innenfor liberal / konservativ tenkning stopper ved Adam Smith ( 1723 - 1790 ) og Edmund Burke ( 1730 - 1797 ) .
Det er dessuten påfallende hvor generell og distansert Kåre Willoch ofte kan virke .
Når han får direkte spørsmål om 22. juli-terroren og hatet mot Arbeiderpartiet blir han vag og ullen .
Og hver gang samtalen nærmer seg Fremskrittspartiets posisjon i dag blir det behandlet med harelabb .
Spesielle stilistiske kvaliteter er det vanskelig å få øye på i den ganske monotone tekstmassen .
Willoch insisterer riktignok på former som efter og hvorledes , men ellers er det lite som skiller denne boken fra ganske alminnelig hverdagsprosa .
Noen småfeil har sneket seg inn :
Det vi kaller finanskrisen startet vel strengt talt i 2008 , ikke 2007 , og Margaret Thatcher ble statsminister i 1979 , ikke 1980 .
Torbjørn Røe Isaksen og Kåre Willoch skal likevel ha godkjent for denne samtaleboken i beste verdikonservative ånd .
Men bare godkjent – alt med måte !
Anmeldt av :
Sindre Hovdenakk
