Bokanmeldelse :
Henrik Elvejord Borg :
« Text on the Beach » :
– Gir ingen svar
Hva gjør et opphold innesperret med andre drikke- og sexglade ungdommer med deg ?
Jeg skulle gjerne likt å få svaret .
Med en lidenskap for analsex og god litteratur har ikke Henrik « Blodprinsen » Elvejord Borg gått stille i dørene denne TV-høsten .
I realityserien « Ex on the beach » fremstår Borg som en sextørst og utspekulert ung mann som liker å spille litt mer intellektuell enn han egentlig er .
Det er store ord .
Slik er det også i boken .
Borg tror han er Guds gave til både realityserien og litteraturen .
Snart er Borg bare kjent som enda en realitydeltager som har hatt sex på TV , og sånn sett kommer boken fra innsiden av realityserien på et treffende tidspunkt .
Ideen er god .
Jeg skulle gjerne likt å vite hva det gjør med et menneske å være innesperret på denne absurde måten .
Jeg skulle gjerne ha likt å få svaret i denne boken .
Motivasjonen for realitydeltagelsen er å bli kjendis , få følgere på Instagram og tjene store penger på boken .
Det lider sluttresultatet av .
Borg rives mellom det å ha en ironisk distanse til hele prosjektet , og at dette er det « sykeste han noen gang har vært med på » .
På én side har han i ti år drømt om å bli filmet i baris .
På den andre siden ser han på det som en lanseringsplattform for sin litterære karriere og få Norges folk til å forstå « hvor jævlig syk » han er i huet .
Noe av det viktigste for « Blodprinsen » er å ligge med noen foran kamera slik at han kan skrive hvordan det er å ha sex på TV .
Han forteller om avstumpede følelser rundt sex , samtidig som han « i verste fall får ligge med den jenta som er lettest på tråden » .
Det ender med at han ligger med en av deltagerne for å få de andre jentene til å føle seg dårlig .
Borg kan tilsynelatende virke som den perfekte realitydeltageren før han slipper det som er bokens bombe .
Han er bipolar , og mener han aldri burde ha sluppet gjennom de psykologiske testene .
Derfor kan det tilsynelatende virke som om Elvejord Borg aldri burde ha vært med på TV-innspillingen , og dermed heller ikke ha skrevet boken .
At han beskriver seg selv som tidligere narkoman gjør ikke saken bedre .
Boken handler mye om et forvrengt syn på kropp , store mengder alkohol , manglende selvinnsikt , Borgs irrasjonelle raseri mot produksjonen og oppramsing av dagen – før oppsummeringen av den samme dagen .
Etter at han ikke får kaffe etter maten omtaler han produksjonsteamet som « en gjeng føkkings amatører som nettopp er ferdige med første året med mediene og kommunikasjon på videregående » .
Med mer og mer sviktende litterære referanser og forsøk på språklige bilder , faller også forestillingen om at forfatteren er en litterær gudegave .
For meg som leser av denne boken spiller det liten rolle om TV-en er på høyre eller venstre side av sengen på hotellrommet deltagerne bor på før oppholdet i luksusvillaen .
De halvlunkne poengene blir ikke morsommere av at de avsluttes med « hehe » .
Dagbokformen er ofte umotivert , og som Borg selv poengterer merker man at han sliter med å komme med jevnlige oppdateringer .
Han gleder seg også til å slippe å skrive mer .
Skulle dette ha vært en suksess trenger jeg å få vite mer om hva som foregår inne i forfatterens hode – ikke bare at det skjer så mange « syke ting » at det er vanskelig å huske rett .
Boken skummer overflaten , og jeg blir sittende igjen som totalt likegyldig .
Hadde forfatteren vært edru nok eller turt å fortelle sine innerste tanker underveis kunne dette ha vært en god bok .
Har du sett « Ex on the beach » har du fått med deg alt du trenger å vite fra « Text on the Beach » .
