Skrekkelig voldsorgie :
Bokanmeldelse :
Lars Kepler :
« Lazarus »
Keplers nye krim « Lazarus » er en studie av hvor mye jævelskap man kan putte inn i en krimroman .
Det er nesten så man kan mistenke ekteparet Kepler for å utsette leserne for et makabert eksperiment i denne syvende krimboken om Joona Linna :
Hvor langt ned i mørket kan vi gå før det ikke går lenger ?
Lest ?
Kepler-ekteparet tester ut slåss-scener på hverandre
Handlingen i boken utspiller seg rett etter hendelsene i « Kaninjegeren » .
En mann blir funnet død i en blokk på Tveita i Oslo .
I fryseboksen ved siden av finner politiet det som viser seg å være kraniet til Joona Linnas avdøde kone .
Et nytt lik dukker snart opp på en campingplass i Tyskland og minner Joona om en sak han aldri kan glemme .
Jakten på sannheten blir personlig både for Joona og Saga Bauer .
Siste :
Disse bøkene er nominert til årets Bragepris
Ekteparet
Kepler har nok en gang skapt et grandiost plott som de trekker leseren effektivt inn i allerede fra start .
Her er nifse scener fulle av fortettet spenning , tydelig inspirert av skrekksjangeren .
Alt fortalt i et rent og knapt språk , men med noen språklige gjentagelser som burde vært fjernet .
Forfatterne bruker noe tid på å feste tidligere tråder og etablere handlingen , men det meste forgår i kjent Kepler-driv .
Boken har mange popkulturelle referanser og fremstår som et godt tidsbilde , men noen steder blir det litt vel påtatt , som når forfatterne presser inn en metoo-kommentar rett før beredskapstroppen skal gå til aksjon .
Fikk du med deg ?
Krimparet bak Lars Kepler om bøkene :
– Vi stusser når folk sier de er blodige
Det halve ville vært nok
I likhet med tidligere bøker fremstår « Lazarus » som researchet ned til minste detalj , men dette bidrar ikke til å gjøre handlingen troverdig .
« - Det virker så overdrevent » , kommenterer en av karakterene i boken .
Og det er akkurat det det er .
Fortellingen har så mye galskap og voldsomheter at selv det halve ville vært mer enn nok .
Seriemorderen fremstår som en superhelt av en annen verden , uten de gode intensjonene .
Det mangler realisme både over karakterenes handlingsmønster og handlingen for øvrig .
Lest ?
Gyldendal trykker flere falske « seksere » på krimbok
Voldsutgytelsene skildres direkte og følelsesløst .
Selv om dette er ment å være krimskrekk for voksne , kommer det til et punkt hvor det blir så voldsomt at leseren fremmedgjøres for handlingene og får problemer med å ta dem inn over seg .
Og det i seg selv er problematisk .
Voldsomhetene mangler en tydelig dypere mening , det reflekteres sjelden over det som skjer .
Og fordi det blir så avstumpet og karikert , holder ikke spenningen hele veien .
Mye av handlingen er dessuten forutsigbar .
« Lazarus » trekker trådene til en av Keplers beste bøker , « Sandmannen » , men når ikke opp til den tidligere suksessen .
Slutten hinter om at Joona skal få lide i en åttende bok også .
Det er å håpe at forfatterne innen den tid ikke fortsetter å gå seg vill i eget mørke .
